Leve med ME

Livet skjer for fort

Som en skygge plasserer seg bak et menneske som går langs en spredt opplyst vei, glir jeg lengre og lengre på slep etter det jeg kaller livet mitt.

Hjernen innhenter informasjon etter innfallsmetoden; bare glimtvis av det viktige når inn til meg. Foran meg løper livet og jeg forsøker ta det igjen, men jeg kan ikke løpe.

Med øyeblikk av våkenhet oppdager jeg alt som ikke er blitt gjort; alle gjøremålene jeg skulle utført. Jeg trekker meg tilbake til tekster skrevet av andre enn meg selv, på let etter noe jeg gjenkjenner. Jeg finner ingenting.

Den teoretiske kunnskapen er innarbeidet, men livet krever handling. Jeg sitter stille.

Tankene har ikke ord, men de bevares et sted der inne. Forbindelsen til fingrene er brutt. Livet skjer for fort.

12 kommentarer om “Livet skjer for fort

    1. Jeg står midt mellom å henge etter så godt jeg kan og å akseptere at jeg ikke klarer det lenger, så går jeg over i en roligere fase (jepp, det er mulig!) en stund til jeg vandrer videre uten sko igjen. Bedre dager kommer nok når jeg innser hvor rolig jeg må ta det og hvor lenge. Så var det bare å (ikke) gjøre og ikke snakke, da..

      Stikker innom deg litt senere i kveld!

      Liker

    1. 🙂 fint å se deg!

      Jeg oppdaget i går at jeg bare har publisert ett innlegg denne måneden, ble litt overrasket (ikke lett å følge med!), for jeg har jo skrevet. Oppdaget at tekstene ligger på ark og ikke på blogg.. sukk.

      Liker

  1. Der var du!
    Når det er stille lenge er det jo for en grunn; jeg håper alltid at det er fordi formen er bedre, og at det er morsommere i den nye tilværelsen.
    Men, det er ikke alltid derfor, dessverre.

    Ønsker deg en god lørdag!

    Liker

  2. AU..!
    Dette var veldig godt skrevet. Og det traff en nerve i meg. Et ekko roper tilbake til meg når jeg ser på bildene i ordene dine.
    Ønsker deg en god uke Melivetpaaslep. 🙂

    Liker

Hva tenker du?