En dag i mai skranglet telefonen og stemmen som presenterte seg skulle faktisk til meg. Jeg er ikke vant med sånt.
Navnet hennes har jeg hørt mange ganger før, mer spesifikt har jeg lest navnet hennes mange ganger. I avisa.
Det var rart å høre stemmen til en jeg beundrer, å kunne gi tilbakemelding direkte. Jeg hadde nemlig startet på en epost for å fortelle hva jeg likte så godt og nå kunne jeg si det til henne. Jeg tror hun ble litt satt ut, det var nok ikke helt ventet.
Vi snakket en stund og gjorde til slutt en avtale. Jeg sa ja til intervju med Tønsberg Blad, lokalavisa, med journalist Merete Holtan og fotograf Marit Borgen.
Siden formen min verken er stabil eller særlig robust, kan jeg ikke satse på at alt fungerer godt når det skal. Derfor tar jeg alltid mine forholdsregler og gjør mange tilpassinger for at det viktige skal ha best mulige betingelser for å lykkes. Å få spørsmålene skriftlig er en slik forberedelse. Når spørsmålene er unnagjort, kan jeg fokusere på selve møtet den dagen jeg får besøk.
Uken i forveien var travel. Dagene måtte jeg beregne ut fra at riktige klær skulle være rene og at håret skulle være cirka nyvasket. Sånne bittesmå ting få andre trenger å legge energi i, ble hovedoppgaven for meg. I tillegg slavet jeg familien rundt for å få det normal-rotete, altså temmelig strøkent sammenlignet med vanlig. Litt sånn som gjennomsnitsfamilien har det på en vanlig ukedag. Du vet.
Selv om det var litt styr å forberede seg, ble alt rolig da Marit og Merete sto i døra. Det var som å møte venner jeg aldri har truffet før! Det bare klaffet, alt var naturlig.
Så hva handler intervjuet om? Jo, det gir et lite innblikk i hvordan dagene mine gjerne er, hvordan det er å leve med ME-kroppen og hvor mye jobb det er. Jeg snakker om hvordan jeg organiserer dagen for å virke best mulig, sier litt om håp og Rituximab, forskning og kognitiv svikt. Og litt til.
Intervjuet finner du her: Puslespillet ME.
Gi meg gjerne tilbakemeldinger om du har noen.
(og selv om jeg er superglad for å kunne bidra, så kjenner jeg litt på det at jeg presser livet mitt inn på naboenes frokostbord, det kan bli litt mye når man ikke har bedt om det, liksom. Å bare blogge er tryggere, for da kan folk selv velge å lese eller ikke)
~~
Hvis du er ny her, ønsker jeg deg velkommen!
Du kan like bloggen på Facebook, følge den ved å skrive inn epost-adressen din i et felt til høyre her eller følge den via Bloglovin’.
Melivetpaaslep 
Så flott med intervju, kjære deg! Jeg tror naboen liker å lese om deg ved frokostbordet sitt, jeg 🙂
LikerLiker
kremt.. akkurat det er en liten bekymring, må jeg innrømme.
Glemte forresten å si at intervjuet kommer i TB i morgen, lørdag 28.6.2014.
LikerLiker
Jeg synes det er et veldig bra intervju du har gjort her – du har jo fått med så mye viktig!
Tusen takk for at du brukte av dine begrensede krefter til å fortelle om hvordan det er å leve med ME!
LikerLiker
Takk for tilbakemelding og for at du leste!
Ønsker deg fine sommerdager, Lothiane!
LikerLiker
I like måte! 🙂
LikerLiker
Utrolig fin artikkel og så fint skrevet. Tror mange vil like å lese dette. Så fint at du stiller opp! 🙂
LikerLiker
Takk!
Jeg er glad for at Tønsberg Blad ikke la artikkelen bak betalingsmuren slik at den kan nå ut til mange flere enn dem som er abonnementer.
LikerLiker
Nydelig intervju, din nyanserte stemme trengs. Virker som seriøse journalister også.
God søndag til deg.
LikerLiker
Takk, ønsker deg også en fin søndag!
LikerLiker
Tusen takk må jeg bare si. Et flott intervju som mange kan kjenne seg igjen i,selv om man er seg selv osv. Bra jobba! 😀. Håper du har noen gode sommerdager.
LikerLiker
Tusen takk for det, 9name!
Håper dine sommerdager også er gode.
LikerLiker
Tusen takk for kommentar i bloggen min. Jeg kom hjem i går og noe av det første jeg gjorde, var å besøke bloggen din. Har akkurat lest intervjuet i TB. Du beskriver veldig godt hvordan det er å leve med ME, du gjør det på en fin, vàr og nøktern måte. Ingen kan vel bli uberørt av å lese dine beskrivelser. Du ordla deg så fint i forhold til å prøve mange ulike behandlinger, du vil ikke gamble med den lille energien du har, gjett om jeg forstår deg! Jeg tenker presist det samme, men jeg har prøvd ting som faktisk har slått meg ut i flere år, og da tør jeg rett og slett ikke. Klokt valg. Vi venter på forskningen, et gjennombrudd, at det skal komme «noe» som kan hjelpe. Det sto at du har to blogger, jeg har bare sett denne. Ha så fine dager som mulig. Jeg skal hvile noen dager, og skal ha ferie i Vestfold, det blir fint. beste hilsen fra Kjersti
LikerLiker
Jeg syntes det var viktig å få sagt noe om at det er belastende med håp-skuffelsesspiralen, når den stadig blir gjentatt. Det er alltid noe som har hjulpet noen, alltid noe en ikke har prøvd, hvor lenge skal en egentlig holde på med sånt?
Å bare prøve, er tyngre enn en skulle tro. For meg handler det om å finne ro i livet og slutte å opponnere mot det plagsomme. Ironisk nok forsvinner mye av det og energien blir brukt mer konstruktivt når en slutter å håpe aktivt. Det er noe med det å finne ro i livet.
Ønsker deg en fin ferie!
(jeg skriver en del her: http://lammelaartanker.wordpress.com/)
LikerLiker
Hei!
Jeg må bare si til dere som følger Anne-Helene: Jeg er så glad for at hun orket, det vil si prioriterte å bruke krefter, på dette intervjuet! Jeg har jobbet som journalist i over 15 år, og aldri møtt en som var så bevisst og våken på hvilket budskap hun ville ut med. Samtidig følte jeg også at vi hadde god kjemi. Så da lå alt til rette for et samarbeid hvor Anne-Helene svarte dels skriftlig, dels muntlig og gjennom besøk hos henne, og vi i Tønsbergs Blad fikk gi leserne et innblikk i hvordan det er å leve med denne sykdommen – fra en som har funnet sin måte å nettopp gjøre det på. Målet var å opplyse, skape forståelse og inspirerere, og Anne-Helene bidro så til de grader med alt det! Takk, Anne-Helene! Vi trenger din stemme!
LikerLiker
Jeg kan bare si en stor TAKK for fin kommentar og for samarbeidet! Også takk til TB sine redaktører takk for at dere valgte å gjøre livet med ME mer kjent. Livet med ME som det leves «i midten» innenfor de mest ekstreme ytterpunktene, som så ofte blir brukt i omtalen av ME. Jeg håper at TB fortsetter å publisere slike langsomme, dypere artikler som kan gjøre en forskjell i menneskers liv!
LikerLiker
Som sagt i den andre bloggen, takk for at du opplyste meg 😀
LikerLiker
Takk for at du leste!
LikerLiker
Du gjorde en flott figur! Takk for at du opplyser og gir av deg selv, spesielt med tanke på hva man risikerer på å bruke mye energi… Håper du føler at det var vært det når du får hentet deg inn igjen !
LikerLiker
Det gikk noen uker mellom intervjusituasjonen og publisering, så jeg har hatt tid til å forberede meg. Det var absolutt verd energibruken!
Takk for at du leste og for fin tilbakemelding, Tonje***
LikerLiker