Mestring, drømmer og håp

Fokuser på det som gir glede! .. men er det så enkelt da?

Når jeg sitter i et berg av ugjorte oppgaver og en må-gjøre-liste så lang som kvitteringen til den mest shoppeglade, ja da er det nesten umulig å holde fokus på det som funker og virker som det skal. Hvor blir gleden av?

Man kan ikke bare velge å ha et godt liv. Å endre det som ikke virker og det som er tungt, er noe som tar lang tid og som krever mye mer enn positiv tankegang. Det er en diger misforståelse å tro at alt som trengs er glade tanker.

I fare for å fremstå som en lovprisende tenk-glade-tanker-uhyre iler jeg til med dette innlegget for å si noe om hva jeg legger i å finne gleden og la den vise vei.

De første årene etter diagnosen brukte jeg på å bli kjent med meg selv på nytt. Å leve med ME er å omorganisere alt man tok som en selvfølgelighet og redefinere livet på nytt. Uten å ta hensyn til energibegrensningene risikerer man å bli dårligere og dårligere og dessuten tvile på seg selv og framtiden. Jeg overkompenserte og syntes at meg selv var minst viktig, familien, og ikke minst barna, var det viktigste. Det tok meg lang tid å forstå og akseptere at jeg måtte komme først – og du så lei jeg er av nettopp det! Dersom jeg ikke setter meg selv først, går jeg stadig på nye smeller og funksjonsnivået synker et trinn for hver overskridelse. Dersom jeg heller lar hvilingen være hovedaktiviteten og gjøremål unntaket, som tillates når jeg har hvilt «nok», er jeg langt mer stabil.

Når jeg er stabil, vokser mulighetene fram. Da frigjøres hodet fra fokus på plager og ting som i bunn og grunn sliter meg ut – som eviglange gjørelister. Det er alltid noe man tror man må gjøre, og alltid noe som utvilsomt må gjøres, men må jeg gjøre alt selv eller kan andre gjøre en del av disse oppgavene?

Når energien er svært begrenset og formen skjør og ustabil, er det ekstra viktig å være påpasselig med hvilke stimuli man utsetter seg for. Jeg ble etterhvert en mester i å identifisere de oppgavene jeg fint kunne la ligge. Jeg jobbet bort den dårlige samvittigheten som ellers opptok mye tid og skaffet meg på den måten er tom rom i hodet som jeg kunne fylle med det jeg valgte.

En god venninne av meg sa «følg energien» og jeg tenkte med et snøft at hun hadde lest for mange amerikanske selvhjelpsbøker, så jeg forkastet hele greia. Det hun sa ga likevel gjenklang i meg, så jeg begynte å tenke på hvordan jeg selv organiserte eget følelsesliv. Var det noe i det hun sa? Og hvordan kunne det i tilfelle passe inn i mitt liv?

Fordi tiden til valgt fokus var svært knapp fant jeg ut at jeg måtte fylle den med mest mulig glede, for det er glede som gir den positive energien. Særlig når kroppen svikter og nekter å lyde ordre er det livsglede og livskvalitet som er viktigst. Det betyr ikke, som mange misforstår, at sykdommen blir borte fordi man klarer å holde fast ved det som er godt. Det betyr heller ikke at man ikke forholder seg til kroppens signaler. Det betyr bare at man tar tilbake kontrollen over seg selv der man kan.

Dette er først og fremst en personlig prosess og enhver må finne sin vei, sine kilder til energisluk og energipåfyll.

Det vanskelige er å la gleden komme først – å gjøre det som gir energi – når oppgavene er mange og rotet forstyrrer. Det er lett å la pliktfølelse og høflighet fylle plassen istedenfor å ta seg selv på alvor og gjøre det som på sikt er en investering i egen helse.

Jeg er ressurssøkende, og har jobbet for å bli slik. Jeg søker etter det som fungerer og jobber for at hindringer (selvskapt eller påført utenfra) skal bli sablet ned. Som alle andre har jeg mange teite (bort)forklaringer og ubevisste grunner for å gjøre, eller ikke gjøre ting. Jeg jobber stadig for å identifisere disse slik at jeg kan ta dem bort. Det hjelper meg til å få enda bedre liv og fortsette å utvikle det jeg allerede kan noe om.

Man kan ikke bare tenke positivt og så blir allting bra. Først og fremst må vi anerkjenne de følelsene vi har og ikke være redd dem. Og vi må huske på uttrykket alt til sin tid, som er klokt i all sin klisjéfullhet. Det er en tid for klage og en tid for dans (uttrykk hentet fra Edvard Hoems boktittel). Det er en tid for sorg, for inadventhet i søken etter hvordan en kan leve meningsfullt med sin sykdom. Senere, eller kanskje hånd i hånd med denne prosessen, vokser det fram nye muligheter der fokus på nettopp livskvalitet kan få den største plassen.

Å fokusere på det som gir glede krever i noen perioder av livet stor evne til ignorering. Det krever trening og stort fokus, for livet klemmer seg så ofte imellom og skviser oss sammen slik at enhver form for tankegang vrakes. Å finne gleden når smerten er stor, det krever en hjerne som er drillet på det og som kan teknikkene.

Heldige er dem som intuitivt finner det som andre trenger å jobbe fram, så lett de slipper unna!

~~~

Innlegget er en oppfølging til artikkelen om meg i Allers uke 32. Artikkelen ligger også på nett på Jeg fokuserer på det som gir glede.

23 kommentarer om “Fokuser på det som gir glede! .. men er det så enkelt da?

  1. Så gjenkjennelig og godt du skriver 😊 Det ER utrolig viktig å sette seg selv først, og når man etter hvert klarer å gjøre det, så ser man at det kommer dem rundt oss til gode også. Det å finne livsgleden tross sykdom er en evigvarende prosess, knallhard jobbing rett og slett. Ikke noe som kommer av seg selv for meg heller. For hvem blir glad av å være syk? Tror også, som du sier, at det er viktig å kjenne på følelsene. Og de er jo ikke farlige 😉 Så nå er jeg blitt flinkere til å sørge når jeg trenger det. For meg er det også slik at livet ikke er enten-eller, det er både-og. Det er ikke alt eller ingenting, litt er også greit. Derfor lever jeghelt greit med et bradårlig liv.

    Liker

  2. Veldig godt beskrevet, og ganske så nøyaktig slik jeg selv prøver å leve med denne sykdommen.

    Jeg kjenner også at når jeg klarer å se gledene, blir det lettere å være den syke meg.

    Takk for godt innlegg 🙂

    Liker

  3. Du skriver så godt og utfyllende. Her trengs egentlig ikke mer utbrodering.

    Av og til er det vondt og vanskelig å finne gleder i hverdagen, det er ikke bare å knipse med fingrene eller trykke på en knapp. Min erfaring er likevel at det nytter å forsøke. En liten slektning av meg har MS (Han er ti år). Han har en tøff hverdag i en alder der det absolutt hører med å være frisk/ å kunne delta. Noen ganger og ganske ofte må han bare legge seg og hvile. Han har hatt tøffe perioder, vært blind og lam. Heldigvis var dette bare et stadium av sykdommen, så da han for n.te gang ble sendt av sted med ambulansehelikopter, uttalte han gledestrålende: Nå er det moro, for nå ser jeg. Sist så jeg ingenting.

    Hvorfor jeg forteller det? Jo, for når en liten gutt kan finne gleder i en vanskelig hverdag, må også jeg greie det.
    Jeg tenker på min lille slektning når min egen hverdag er tøff. Det setter litt perspektiv…

    Liker

  4. Dette innlegget traff meg, som ikke har ME, rett i ryggmargen! Takk skal du ha.

    En liten kommentar – Hoem har en bok som heter «En tid for…. «. Han igjen har hentet disse ordene fra bibelen, jeg tror det står i Salomos ordspråk.

    Liker

    1. Godt at du korrigerer, gamle ugle! Jeg trodde det het «tid for klage, tid for sang», men da jeg googlet det kom Hoem opp.

      Så deilig å høre at innlegget traff deg!
      Igjen og igjen får jeg øynene opp for hvor mye som er allment og ikke ME-spesifikt, hvor mye sier vel ikke det?

      Og så er det fint om tekstene her kan gi noe til folk som ikke har (samme) diagnose.

      Ønsker deg en super dag!

      Liker

  5. Flott skrevet! Dette kjenner vi med ME oss godt igjen i, men skulle gjerne sett at flere (fam., bekjente/venner) satt seg mer inn i hva ME er. Omgivelsene rundt meg virker det som ikke orker å lese om hvor ille denne sykdommen er dessverre. De bryr seg kun om meg på de dagene hvor jeg er i god form. 😦 Men kjenner mer og mer viktigheten av å tenke på meg selv, og «drite» i alle andre, og ikke ha forventninger til noen. God helg fra Terje 🙂

    Liker

  6. Takk for en fin artikkel! Er bare så godt å lese andres tekster, som setter ord på hvordan jeg kjenner ting 🙂 Godt å ikke være alene med ME-utfordringa, og enda bedre at det finnes måter å tenke på som gjør det lettere å akseptere og leve med den 🙂

    Liker

  7. Du skriver: «Det er lett å la pliktfølelse og høflighet fylle plassen istedenfor å ta seg selv på alvor og gjøre det som på sikt er en investering i egen helse.» Og kan ikke være mer enig. Arbeidet mitt gir meg den største gleden – så det er prioritert så lenge jeg kan få til noen %’er. Da får heller vinduene være tåkete og kjøkkengulvet på grensen til uhygienisk. Det krabber ingen barn der likevel 😉 Flott innlegg 🙂

    Liker

  8. Kan også nikke gjenkjennende til innlegget. Har ikke ME, men min datter har det. Selv har jeg fibromyalgi, med mye utmattelse til tider. Gidder ikke lage lister, men om jeg løfter blikket ser jeg at det flyter rundt meg og jeg vet det er mye som skulle vært gjort bl.a. i huset. Kanskje får vi rydda litt i helga, da kan jeg få hjelp.

    Liker

  9. Ofte gir vi oss selv en form for egenverdi ut i fra hva vi får til. Hva vi klarer eller orker. Men samtidig går vi lett i ei felle, og den fella er at vi lar hva andre får til være målestokken vi dømmer eller berømmer oss selv ut i fra, i stedet for å fokusere på hva vi får til ut i fra våre egne forutsetninger.

    En har det ikke nødvendigvis bra når en rusler i fjellet, om alle tankene dreier seg om at en heller ville ligget på ei strand. Men det er ikke fjellets skyld. Fjellet er flott uavhengig av strand og sjø. Det er det det er. Og slik er det kanskje med oss selv også. Om vi klarer å akseptere det som er og den vi er, og ikke hele tiden måler oss ut i fra andre, eller hvem vi kunne ønske vi var, så får vi det bedre.

    Eller noe sånt.:)

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    Liker

  10. Endelig har jeg også fått lest artikkelen fra Allers 🙂 Takk for at du står fram og setter ord på det. Veldig godt og gjenkjennende. Det tok meg lang tid og mye trening, (og feiling) å lære å fokusere på det som gir glede. Og jeg snubler innimellom… Vi er mange med samme diagnose som har gjort lignende erfaringer, men vi har ulike liv, og ulike belastninger. Og livet er hele tiden i endring. Derfor må puslespillet legges på nytt av og til for å plassere brikkene slik at gleden i livet blir så tydelig som mulig. Jobben blir liksom aldri helt ferdig. Men jeg tror det er verd det 🙂

    Liker

  11. Igjen et veldig godt blogginnlegg fra deg. Jeg er så innmari lei av at nesten samtlige av de som fnyser av å «tenke positivt», de skjønner faktisk ikke hva det betyr sånn i dybden. De tror at det er å benekte det vonde, smile gjennom sammenbitte tenner og skjule og benekte all smerte og alt vondt, skyve det under teppet og late som om det ikke er der. Å bli en annen person og benekte den man er. Sånn er det jo aldeles ikke! De av oss som har en mer spirituell forståelse av verden, hvor energier og meditasjon er en naturlig del av hverdagen, så betyr dette noe helt annet enn det de fleste forstår. Jeg tror du har forstått dette, og du beskriver dette med dine egne ord. Det er jeg veldig glad for, for jeg tror dine ord når lengre for øyeblikket enn om en person som har vandret i den spirituelle verden i mange år forteller. Folk er ikke klare for hva som helst ennå.

    Jeg synes artikkelen om deg i Allers var veldig bra. Endelig et portrett av en person som ikke sitter nysminket og på utstilling i en sofa, men er ærlig og gir glimt og innblikk i hvordan et liv med svært snever grenser grunnet energisvikt kan være. (Ikke at de sminkede ungpiker ikke er ærlige i intervjuene, for det tror jeg de er.) Men med deg – åpent, ærlig, ,usminket, ikke jålete, jordnært, gjenkjennelig. Takk for at du stilte opp i Allers, dette er den aller beste fremstillingen jeg har sett i media angående det å leve med ME.

    I et anfall av akutt energi fikk jeg nå lyst å skrive en kommentar, beklager den er skrevet på nattestid. Jeg fungerer bedre på kveld og natt enn ellers.

    Gleder meg til å følge bloggen din videre.

    Hilsen Mia (me rammet)

    Liker

    1. Jeg sliter dessverre med formuleringsevnen min, og det skrevne ord kan av og til bli litt annerledes enn hva tankene var inne i hodet mitt da jeg skrev dem. Jeg vil bare understreke at jeg overhodet ikke er negativ til at me-syke sminker seg og ser freshe ut i intervjuer. Det jeg vil frem til er at det meste jeg har sett av intervjuer, og jeg ser masse blader og jeg har folk som også følger med sammen med meg, de fleste intervjuer er såpass personlige at de føles ikke som om de representerer me. De representerer den konkrete personen i intervjuet, og det er ok. Men da blir ikke intervjuet representativt over hvordan det er å leve med me! Jeg har hørt mange mennesker snakke om «late mennesker som bare ligger der pigge og friske», gjerne referert til et konkret intervju som dengang kom ut et sted, da med en nydelig og sminket ungpike under 20 år som hovedperson i intervjuet. Slike portretter hjelper ikke folk til å forstå me, og det er der min frustrasjon kommer inn. Me er heller ikke lett å forstå, det er ganske komplisert. Jeg vil bare rette opp og understreke at jeg overhodet ikke er negativ til at me syke sminker seg, uansett alder. Det å freshe seg opp på ene eller andre måten kan det være mye god helse i. Å slippe å møte et dradd me ansikt i speilet, kan enkelte dager være deilig å slippe, så å sminke seg litt freshere er det mye god medisin i.
      Ellers tør jeg snart ikke å si så mye mer om me, for uansett hva man sier eller skriver, spesielt i disse me forumene, så blir alt kritisert og alt revet i stykker. Det er ikke uten grunn at jeg skygger unna, sletter alt me-relatert på FB og holder bloggen min ren for me preik.
      Men heldigvis finnes det slike som deg, som skriver om hverdager med en begrensende sykdom på slik en måte at en kjenner seg igjen. Du klarer den spesielle balansegangen å skrive personlig men ikke privat. Dette er ikke en sutreblogg, men en blogg med nøkterne bloggposter om det å leve med me. Tusen takk for at du klarer den balansegangen, og for at du bruker av din smått tilmålte energi til å skrive denne bloggen. Du har gitt mange me syke mye. Takk.

      Mia

      Liker

      1. Hei Mia!

        Jeg skjønte godt hva du mente i kommentaren din over (jeg har bare ikke hatt tid til å svare på kommentarene som er kommet inn de siste dagene).Alt du skriver gir mening og er ikke nedlatende på noe vis.

        Det er også stort for meg med all rosen du gir, jeg smekker det rett inn i mitt hjerte og lar det få godgjøre seg der.

        Jeg er veldig fornøyd med at Allers ikke ville ha det typiske hvilebildet vi har sett så mange ganger, men at vi kunne ha fokus på ressurser og livsglede. Som du så hadde jeg det supert den dagen.

        Mange som har møtt for mye motstand og mistenksomhet er automatisk skeptiske og kritiske til ME-saker på nett. Derfor var jeg forberedt på kritikk, også usaklig. For den som har øyne for det, er det alltid noe som kan kritiseres. Derfor er jeg overveldet og styrket etter alle de inderlige, ærlige, fantastisk gode tilbakemeldingene jeg har fått. Det ser ut til at jeg har truffet godt og at journalisten har fått fram de viktigste budskapene på en god og forståelig måte. Det er jeg glad for. Jeg ante ikke hvordan resultatet ville bli eller hvordan andre kom til å oppfatte det. MIne vurderinger er jo ikke nødvendigvis samsvarende med andres oppfattelse.

        Takk så mye for engasjement og varme!
        Du er nok mye klarere skriftlig enn du tror, Mia, alt du skriver er fint, ikke tro noe annet.

        Liker

  12. Flott! Du er klinkende klar og det gir gjenklang! Artikkelen i Allers er også flott!
    Ja det er virkelig en prosess, med mye slit! – for å komme dit hvor en kan ha et fokus slik du beskriver! Gleder meg på dine vegne, synes du gjør så mye bra!

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s