Refleksjoner rundt behandling og bedring

Lysmedisin i mørketiden

Den mørke natten splittes opp av et spyd av lys, treffer meg hardt. Jeg blunker, kniper øynene sammen, det gjør vondt. Jeg vil flytte meg vekk, snike meg unna det stikkende lyset, men jeg trenger det og blir værende.

Ukene har vært tunge, som om jeg har blitt lesset med blyklosser hver dag, mer kreativt plassert for hver nye klump.

Natten har stjelt dagen, den lumske tåken og fravær av lys har hatt en direkte påvirkning på meg. ME-en har vært en ert, til sammenligning.

Jeg liker problemer som kan løses, liker utfordringer som kjennes i kropp og tanker, men når mørket aldri tar slutt og det forsiktige lille lyset som skal dekke stuen flirer hånlig, da blir det så som så med evnen til problemløsning. Evnen tar ikke slutt, men tempoet er så lavt at det omtrent ikke er fremgang å spore. Og mens tankene gjemmer seg og letemannskapet sløver, går ukene.

 

En god idé

Den gode idéen kom omsider, og løsningen ble lyslampeterapi.

Noen år tilbake leste jeg at kunstig lys, som denne terapilampen gir, ikke er bra for oss med ME, fordi den gir en falsk energi som gjør vondt for kroppen. Denne påtvungne lysenergien var som å tvinge en frisk person opp midt i sin dypeste søvn og tvinge henne ut på maraton uten mat og drikke – altså ikke sunt i det hele tatt. Jeg har derfor vært skeptisk til lampa.

 

Dårlig ME-form eller lysmangel-symptomer?

Denne tiden av året er den tøffeste for meg, mye fordi energinivået er lavt. Omstillingsprosessen fra fullt dagslys til tåketilstanden som november har vært preget av har gått langsomt – akkurat som andre omstillingsprosesser og overganger tar lang tid. Jeg har tidligere ikke klart å se sammenhengen mellom dagslys og tilstanden i kroppen så tydelig som i år. Formen i høst har tillatt meg å gjøre og oppleve mye, noe som er helt uvanlig, og jeg tror derfor at lys – trøtthet-sammenhengen har blitt tydelig.

Å skille mellom ME og andre saker, er viktig. Tung trøtthet skal utfordres, trøtthet etter for høyt aktivitetsnivå skal respekteres og hviles ned til et normalt nivå. ME-slitenhet skal ikke provoseres med lyslampe, men behandles i god ME-ånd. Trøtt- og tunghet som skyldes mangel på lys, skal behandles med lys.

 

Erfaring

Hvis jeg hadde lest dette for noen år siden, hadde jeg ikke skjønt en dritt, så det ligger mye erfaring bak det jeg skriver nå. Jeg er usikker på om dette kan overføres til andre, så husk på at dette er mine erfaringer, ikke en anbefaling. Du må finne dine svar og løsninger.

Etter bare to kvelder merket jeg en lettelse. Jeg fikk mer kontakt med meg selv, ble litt helere, fant lettere tankene og ordene som hørte til dem. Nå, etter vel et par uker med lys enkelte kvelder, kjenner jeg større effekt. Jeg klarer å skrive noe mer enn femten ord – uten feil – og jeg har bedre kontroll på hva jeg sier og stemmen henger sammen med meg.

Jeg tviler ikke på effekten lys har. Selv om jeg i mange år har registrert problemer med ekstrem trøtthet, omtrent som om jeg segner om, i skumringstiden, og nesten har gått til anskaffelse av arbeidslampe – du vet sånn som håndverkere bruker – fordi det har vært for lite lys hjemme, så er det først i år at jeg skjønner hvor omfattende effekten av lys er på kroppen min.

Jeg har altså sett lyset (den var bløt, jeg vet!).

 

Et viktig skille

Hvis kroppen sovner når lyset dempes, er sammenhengen temmelig tydelig for en oppmerksom person. For den det skjer med, er det imidlertid vanskelig å trekke konklusjonen. Når tanken trettes ut før den er ferdigtenkt og hjernen går inn i søvnmodus mens lyset dempes, så er det ingen tanker igjen å tenke. Da bare er jeg – i en tung og evigvarende fase, som bare gjelder å holde ut, og timene blir tyngre for hver som går. Jeg lurer på om ikke dette har vært vinterproblemet mitt flaut lenge.

Har jeg levd isolert bare fordi jeg har manglet lys? Det problemet som har skaffet meg så mye trøbbel og som har snurret døgnet rundt, har det i virkeligheten hatt en så enkel løsning?

~~

Hvis du er interessert i å prøve dagslyslampe selv, anbefaler jeg deg å lese om det og gjøre nøye vurderinger først. Snakk gjerne med fastlegen din også. Ikke bare prøv det ut i desperasjon, men vær bevissst hva du gjør. Hvis du konkluderer med at du vil prøve bør du undersøke nøye de ulike typene og hvordan de skal brukes. Jeg vil ikke si hva jeg har brukt selv, fordi jeg ikke ønsker å reklamere for et bestemt produkt. 

Del gjerne dine mørketidserfaringer i kommentarfeltet!

 

10 kommentarer om “Lysmedisin i mørketiden

  1. Der var du!
    Jeg har lurt på hvordan det var med deg siden det har vært så stille så lenge.

    Håper du opplever at fremgangen fortsetter.

    Må si at det hvertfall ikke frister meg å prøve siden jeg merker at når lyset dempes så blir jeg bedre- og da er vi garantert i ME-sonen, men interessant det du sier at dempet lys demper energien- tror mange ikke tenker den sammenhengen.

    Klem med mange ønsker om gode stunder for deg og dine

    Liker

    1. Viktig å være forsiktig med hva man prøver og være bevisst hva man ønsker å oppnå. Det kan være vanskelig å skille ut hva som trenger hva slags behandling.

      Håper det står bra til hos deg og at du har rolige, gode dager!

      Liker

  2. Det er mye sant i det du skriver her. Har hatt Me i 5 år nå, begynner å få litt erfaring med hvordan ting fungerer for meg. Flyttet fra Finnmark for 1 1/2år siden. Merker at lyset og varmen her sørpå har gjort godt godt for kropp og sjel. Dagslyslampe i mørketida gjorde underverker for meg, selv da jeg var på det dårligste og sensitiv for lys synes jeg at en halv time med lampa gjorde godt. Viktig å ha en rytme og starte dagen med lys, så kan en heller skjerme seg utpå dagen. Dagslyslampen fungerer selv om en har lukkede øyne. Hadde nok slitt mer med døgnrytmen hvis jeg ikke hadde brukt den. Har ikke brukt lampen siden jeg kom sørpå, har vært så bra at jeg kommer meg ut en tur hver formiddag og får med meg litt lys. Så hviler jeg i mørket etterpå.

    Liker

    1. Det er individuelt hvor sårbar en er for årstidsvariasjoner, noen merker lite mens andre blir veldig påvirket. Kropper trenger næring fra solen, det er ikke så mye å lure på, men individuelt hvor mye og på hvilken måte. Fint å høre om dine erfaringer! En tur ut hver dag er gull verd!

      Liker

  3. Dette var interessant å lese. Jeg har ei datter som sliter i mørketida. Hun elsker vinter og snø, men hun merker at energinivået faller drastisk når klokka stilles på høsten og ettermiddagen blir kortere. Hun blir sliten og piffen forsvinner. I høst snakka vi om vi skulle prøvd ei dagslyslampe, det ble ikke noe da, men det spørs om ikke vi går til anskaffelse av det. 🙂

    Det var forresten fint å finne deg igjen her… 🙂

    Liker

    1. Fint at du fant frem!

      Dagslyslampe er verd å prøve ut. Kan være dere får låne en på hjelpemiddelsentralen (heter det det ennå?)? Det er noe herk å «sovne» midt på ettermiddagen bare pga fravær av lys!

      Liker

Hva tenker du?