Nok i det lille, nok i det stille; det er der jeg er nå.
Den systematiske duringen, et sted under meg, et tonn med betong, en avstand uten mål.
Det er nå.
Det er nå jeg er her, ikke der, det er nå jeg puster, henger ved. Det er nå at alt føles så fjernt. Det er nå håpet vokser frem. Det er nå noe nytt, gammelt og velkjent er igjen.
Det er nå.
Melivetpaaslep 