Sommerkroppsorg

Akseptér kroppen din som den er! Hvordan den virker betyr mer enn hvordan den ser ut!

Denne kroppen tar meg til og fra jobben hver dag, den kan løpe til trikken og bære unger og handleposer samtidig.

-Susanne Kaluza, Aftenposten 10.juni 2017

Årets #sommerkropp-kampanje er i gang, dette året initiert av Kaluza som oppfordrer folk til å skrive post-it-lapper og henge overalt, egentlig; post-it-lapper med positive kroppsbudskap, som en motvekt mot det negative kroppsfokuset som råder i sosiale medier.

Kampanjen skal jeg ikke skrive så mye om, men den får meg til å tenke på nettopp det jeg har sitert: «.. den kan løpe til trikken og bære unger og handleposer samtidig», samtidig!

Vet du hva? Det er ikke den biten med trikken jeg misunner, det er alle disse handleposene, disse ungene (som jeg ærlig talt ikke hadde giddet å bære, men bare tanken på det, å kunne det, noe så fantastisk!) som hun kan bære..

Jeg husker en gang for veldig lenge siden, da barna var i bærealder, da gjorde jeg faktisk det, jeg bar det ene barnet gjennom hele barnehagen og til den andre avdelingen og det er mulig at hukommelsen beveger seg inn på fantasiområdet nå, men jeg har en følelse av at jeg også bar det andre barnet. Jeg tror faktisk det.

Nå ser armene mine ut som Stælken Gundersens, du vet Hege Schøyens parodi fra 1990? Sånne armer som velter kroppen ut av balanse hvis de beveger seg i litt for store sirkler. Jeg er liksom sterkest når jeg løfter te-koppen, noe som selvsagt er en overdrivelse, men dog.

Jeg er ikke lenger der at tur er noe som tilhører fortiden. Tur er også en del av mitt dagligliv. Og denne turen jeg stort sett går hver dag, den gjør enormt mye for hvordan jeg har det. Du som tar tur som selvfølgelig, aner ikke hvor stor forskjellen er på å kunne går når man vil og å ikke klare mer enn femten steg fra sofa til kjøkken. Det ligger enormt stor frihet i å kunne forflytte seg uten hjelp. Jeg vet det, for jeg har i mange perioder hatt det som høyeste ønske.

Når kroppen kan ta meg dit jeg vil bare jeg har lyst, da har jeg den perfekte kroppen.

Hvordan kroppen ser ut er liksom i en annen kategori, det er hvordan den fungerer som betyr noe, men samtidig betyr utseendet noe når hvordan den virker ikke er noe å skryte av. Om det var et valg, ville jeg selvsagt heller sett bra ut med en elendig kropp enn å se fæl ut med en elendig kropp. Og akkurat dét tror jeg mange glemmer; at hvordan en ser ut er en viktig del av hvem en er og en sentral del av selvbildet. Både hvordan jeg ser ut og hvordan kroppen virker betyr noe for hvordan jeg har det. Og en post-it-kampanje kan ikke forandre det.

Det er vanskelig å være fornøyd når alt andre tar for gitt ikke er tilgjengelig for en selv.

Når råd om hvordan sommerferien kan brukes alltid innebærer fysisk aktivitet eller mange kroner, når man sjøl er storfornøyd med å klare å sitte på terrassen noen timer til dagen, men opplever at andre ser på det som «bare». Det er ikke så lett å være fornøyd når sosiale medier og pressen legger lista et sted utenfor rekkevidde og venner og unger tilpasser seg det, for det er ikke til å komme forbi at vi lar oss påvirke, det har noe å si hva som deles.

Jeg mener, helt alvorlig, at det må være lov å være litt misfornøyd, litt overbærende, litt lei seg, litt skuffa og føle litt sorg over nok et år å ikke klare å leve opp til det som regnes for normalt å være.

Så får det heller bli årets største utfordring å være tilfreds med å klare å sitte på terrassen, å tenke at det ikke er bare, men faktisk regnes som en aktivitet, som jeg etterpå trenger hvile fra.

God sommer til deg!