Den der lettelsen når alt er over og ingenting er igjen.
Huset er stille, lyder av skritt i grusen utenfor når inn til meg. Kattens poter lager groper i dyna, snakker. Jeg lukker øynene igjen.
Ferien er over, arbeidsperioden er over. Hverdagen er her med sine fritimer hver dag.
Timer uten bråk og ståk og gleder i huset. Timer uten press som øker. Timer uten kjeft, krangling og hør på meg!
Timer uten dårlig samvittighet som gir fart til den nedadgående spiralen, ikke minst.
Den der lettelsen når alt er over og jeg kan starte oppbyggingen av livet igjen – med de ingrediensene jeg trenger for å ha det bra, fungere bra – den lettelsen kjenner jeg på nå.
Når deres fridager slutter, starter mine.
Jeg synes det er trist.
Melivetpaaslep 
Jeg syns ikke det er trist lenger. Jeg har innsett at min familie har det mye bedre med meg når jeg får fritimene mine, enn når det er ferie og full ståhei hjemme hele tiden. Feriene er det mest slitsomme for meg også, og hverdagen er kjærkommen. Heldigvis har jeg en 9-åring som elsker skolen og hverdagslivet, så hun gledet seg også til ferien var over. Passer meg bra!
Hilsen Janne.
LikerLiker
Jeg synes det er trist at nesten all fellestiden blir tatt bort pga dårlig form. Når kommunikasjonen er på et minimum, og «vi» blir barbert og skrapt bort. Det kan jeg ikke bagatellisere. Hvis formen er god nok til å delta og være mentalt tilstede, betyr det nesten ingenting om det går utover formen min. Så lenge den kan holdes privat, gjør det ingenting. Når det innebærer at vi ikke er sammen den tiden vi får tildelt, betyr det mye.
LikerLiker
Jeg syns det er vondt å lese at du har det sånn, at du har det best når bare egne krav gjelder. At fritid med familien blir belastende og slitsom. For jeg skulle ønske det var omvend, at det var godt med slik usystematisk tid og spontanitet. At du ikke behøvde fastsatt program med egentid for å ha det bra…Dette forteller meg veldig tydelig hvordan denne sykdommen er…. og jeg skulle ønske den ikke fantes! At du skulle få oppleve normale dager uten å måtte føle deg så sliten. Finnes det da ingen botemidler for ME?
LikerLiker
I korte ferier blir det ikke tid nok til å omstille seg, så derfor blir det tungt. Og det kommer alltid overraskende på. Merkelig nok.
LikerLiker
Vi kan venne oss til å fungere på en annerledes måte men jeg synes fortsatt at felles tid og det å vite at jeg ikke kan gjøre som alle andre er noe slitsomt. Tenker som så at det er helt naturlig å ønske at ting var som før og at jeg ønsker å delta sammen med de andre. Bare man ikke kjenner for mye på det er det helt greit. Bare fint å kjenne på sine egne følelser så lenge de ikke setter seg fast.
Håper energien din stiger! Ryktet sier at det snart er vår…?! 🙂
LikerLiker
Det gjelder å finne balansegangen, ja. Og den er personlig.
LikerLiker
Tankevekkande!
Vonar det snart kjem ein opptur, du kan trenge det no!!
klem
LikerLiker
Takk for det, Refleksjon på livsvegen!
LikerLiker
Jeg har det sånn jeg også. Det er kjempeleit. Når jeg er for meg selv gleder jeg meg til familien kommer hjem (for jeg tror ikke lyder er så ille når jeg ikke hører de). Når de er hjemme gleder jeg meg til det blir stille. Merket så godt når vi hadde bursdagsfeiring med familien her :en koselig syssel,men det føltes som om folk satt å skrek til hverandre. De gjorde jo seff ikke det, bare det at jeg er så sensibel for alt av lyder. Og når en rolig familiebursdag blir som å være på et tivoli da er det ikke godt. Og det er leit ! Man ønsker jo ikke at det er slik. Jeg forstår deg ! Ønsker deg mye bedre dager !
LikerLiker
Litt vanskelig å forholde seg til det der. Kan hjelpe litt med ørepropper, selv om en føler seg teit.
Gratulerer med gjennomført likevel!
LikerLiker
Forstår så godt hva du mener.
LikerLiker
🙂
LikerLiker
Det var som jeg skulle sagt det selv. Fint å lese bloggen din, å kunne kjenne seg igjen, vite at en ikke er alene. Men trist at det skal være slik for oss Me- mødre.
Jeg lader opp denne uka, neste uke braker det løs med vinterferie . Håper jeg kan gi ungene noen fine dager, at jeg holder ut, så kan jeg hvile når ferien er over.
LikerLiker
Jeg håper du føler deg noenlunde hel etter ferien, Ann Elin!
LikerLiker
Helt enig med deg Anne-Helene, dessverre. Med mange ønsker om bedre dager for deg og dine sender jeg deg en god og optimistisk mars-klem, hilsen Rebecca
LikerLiker
Mars-klemmen er mottatt, takk, Rebecca!
Håper du har gode dager!
LikerLiker
Sukk, der setter du ord på det jeg opplever nå! som jeg skammer meg over å oppleve… Å bli sliten av dem jeg er glad i. Barna gleder seg til ferien og jeg klarer ikke dele den gleden, vet at det kommer til å bli slitsomt. Hverdagene er blitt min tid. Føler virkelig med deg. Jeg har bare hatt det slik i kort tid, du lenge. Stor god vårklem til deg:)
LikerLiker