Media, samfunn og meninger

Energispareråd til den som måtte trenge det

Stadig flere mennesker får den midlertidige diagnosen «utbrent» eller «tretthet» når de ikke klarer mer, men er presset til bunns. Blodprøvene viser ingenting patologisk; det er ingen påviselig kjemisk grunn til denne tilstanden av manglende energi til å klare hverdagen. Det er bekymringsfullt i et samfunnsperspektiv at så mange unge erfarer dette, for sett i et økonomisk perspektiv er det denne gruppen av mennesker som burde være mest i stand til å yte i betalt yrkesliv. Når disse uteblir får det betydning for økonomien – både nasjonalt og ikke minst privat.

Hva er det som skjer? Hvorfor blir så mange slitt ut av funksjon? Kronikken Hvorfor er vi så slitne? reflekterer rundt dette, fra et legeperspektiv.

Selv har jeg ME, som ikke er en annen form for utmattelse, men som har utmattelse og lavt energinivå som fellestrekk med utbrenthet, tretthetssyndrom og depresjon. Det er også mange andre diagnoser som har utmattelse som sentralt symptom. Gjennom mine sykdomsår har jeg jobbet mye med å finne måter å leve på som stjeler minst mulig energi, slik at jeg kan bruke den jeg har på ting som bygger meg opp og ikke sliter meg ned. Noen av disse tipsene vil jeg dele med deg, for uansett hvordan du lever livet kan noen energisparende tips være nyttig.

Generelle råd

  • Prioriter og deleger! Finn ut hva du trenger å gjøre selv og hva andre kan gjøre for deg
  • Bli enig om standarden i huset og ta utgangspunkt i livssituasjon og personlighet. Her er det viktig at man enes og er realistisk, ikke at man forsøker å oppnå et urealistisk nivå. Det krever ærlighet. Finn det som er deg/dere og som er oppnåelig uten at det blir selve livsinnholdet. Dersom husarbeid ofte er kilde til dårlig samvittighet eller mindreverdighetsfølelse er det på tide å revurdere nivået man har lagt seg på eller gå i dybden av seg selv og spørre: Hvorfor er dette viktig for meg?
  • Planlegge middager og uken som kommer –  dersom det koster deg mindre enn å ta ting på sparket
  • Sette av tid til ingenting, planløse timer gjør at man kommer i kontakt med seg selv og sine behov for stillhet og ro
  • Vurder å få hushjelp og annen hjelp som kan frita deg for utmattende oppgaver
  • Finn ut hva som gir deg energi og som skaper glede – gjør mer av det!
  • Ikke sammenlign deg mye med andre, iallfall ikke dersom det får deg til å føle deg utilstrekkelig.
  • Om du bruker mye tid på nett: Husk at slik folk fremstiller seg bare sier bittelitt av sannheten. Vi viser bare de sidene vi vil, det meste forblir skjult
  • Om du er sliten må du huske på at det er kroppen som snakker til deg, den sier: Vent nå litt, ikke løp så fort. Det er ingen trussel, men et vennlig signal til deg om å bremse ned. Dersom du overser dette, noe som er raskt gjort dersom tempoet er for høyt og pausene fraværende, vil kroppen snakke høyere og høyere. Etterhvert kan det ende med en diagnose, som utbrenthet.
  • Om du merker at kapasiteten er sprengt og får symptomer som dårlig nattesøvn, konstant følelse av utmattelse, endret appetitt, lett antennelig irritasjon og andre overreageringer, så er det godt mulig at du har kjørt deg for hardt. Da bør du revurdere egne prinsipper og forventninger til deg selv. Det er helt sikkert noe du kan trappe ned på
  • Sett av tid til hviling – på den måten kan du hvile strukturert og ha bevisste aktivitetsperioder. På den måten blir det mer struktur i hverdagen og du slipper unna tanker på at du egentlig burde gjort noe annet enn det du gjør
  • Dersom du er aktiv på nett: Sett på alarmen slik at du ikke plutselig bruker mer tid enn hva sunt er
  • Vurder time hos coach eller annen form for veileder. Dersom det er store uoverensstemmelser mellom deg og den du lever sammen med kan kommunikasjonskurs, f.eks PREP-kurs være en investering i parforholdet, eller en time på familievernkontoret (fvk)
  • Lær deg mindfulness og meditasjon, les gjerne innlegget til Et liv å leve om hva det kan gjøre for deg: Mindfulness och KBT

Praktiske gjøremål

  • Kvitt deg med ting som krever mye oppfølging og som gir deg lite glede
  • Ikke vreng klærne før vask
  • Vask dynetrekk for seg selv – så slipper du å plukke ut vaskekluter og andre små tekstiler fra våte, tunge dynetrekk (det er tungt)
  • Bruk samme tallerken og kopp flere ganger
  • Bruk termokopp så slipper du å reise deg mange ganger når du er igang med hvilingen, dessuten kan det hende at du rekker å drikke te-en din før den er kald!
  • Bruk samme klær flere dager på rad, så samler ikke vasken seg opp like fort
  • Ha godt med klær slik at du ikke må vaske ofte
  • For noen er det energisparende å vaske lite og ofte istedenfor mye og sjelden. Finn ut hva som gjelder for deg.
  • Handle på nett

Min erfaring er at jo dårligere jeg fungerer jo færre ting blir viktig. I de periodene der dusj er en utskeielse er det ikke støvtomme hyller som er viktig. Det man tror man må er mye mer enn det man faktisk må; man kan alltids høvle terskelen enda lengre ned, men det kan være tøft, for det bryter ofte med en kvinnelig husmorstolthet og personlige prinsipper – ikke minst forutsetningene for ens egen trivsel. Å være som andre er å gjøre som andre og å bryte med det kan for noen være å stille spørsmål ved seg selv: Er jeg udugelig? Hva vil andre si? Jeg skammer meg over å leve i rotebo!

Internett er fullt av folk som mestrer alt, for selv om alle vet at den glansede tilværelsen som deles på nett bare er én siden av tilværelsen, er det som vises fram mye mer enn noen av oss klarer å få til – selv når det prioriteres høyt. Derfor tenker jeg at det er lurt å være bevisst hva slags påvirkninger vi utsetter oss for. Det er lov å skjerme seg! Og nå som de første snart er det jul-meldingene begynner å dukke opp: Dropp alt som du ikke har glede av å gjøre. Jeg har sluttet å sende julekort for flere år siden. Og jeg skammer meg ikke over det, selv om jeg kjenner på at jeg burde jo..

Skill mellom hva du kan kontrollere og hva som er utenfor din kontroll. Ikke alt kan styres av deg, men skyldes for eksempel arbeidsgivers krav eller organisering av arbeidsplassen. Kanskje er dette noe som strider mot din natur? I tilfelle kan det være energitappende. Slik er det med uheldige relasjoner også. Dersom du ikke kan kutte ut denne relasjonen kan måten du tenker om relasjonen, altså hvordan du forholder deg til den, endres.

Disse rådene er generelle og jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger fra deg. Er dette nyttig? I tilfelle må du gjerne dele dette innlegget og lenke til meg!

**

Lurer du på hva ME egentlig er? Trykk på bokstavene i blått, så får du vite det.

Leve med ME

Hva er egentlig ME?

Det slo meg plutselig en dag at noen av dere som leser bloggen og som selv ikke har ME kanskje tror at det er en psykisk sykdom. Det er i tilfelle ikke rart, for det mediaskapte bildet av hva ME er kan skape forvirring for hvem som helst. Diskusjonen om hvorvidt dette er en fysisk eller psykisk sykdom, og om alle overgangene mellom disse to, er noe som kommer opp fordi det enda ikke er utviklet en enkel test som viser hvor sykdommen «sitter». Mange mener at dersom en sykdom ikke er synlig på blodprøver eller ved undersøkelser, som røntgen, må den «sitte i hodet». Den medisinske verden er ikke så enkel.

ME er en fysisk sykdom, dvs at det ikke er mentale årsaker til at kroppen er i den forfatningen den er. Det betyr også at det er lite virksomt å ha timer hos psykolog, med mindre man trenger hjelp til å mestre sykdommen. Det kan også være at noen kan trenge psykologhjelp fordi det er såpass tungt å leve med store begrensninger over tid at en utvikler en depresjon, eller angst for å gå ut eller treffe nye mennesker. Dette er i tilfelle noe som kommer i tillegg. En merbelastning.

ME er forkortelse for Myalgisk Encefalopati og er klassifisert som nevrologisk lidelse. Den er ikke smittsom. Studiene til Mella og Fluge ved Haukeland Universitetssykehus har vist at ME-pasienter har hatt nytte av, og i mange tilfeller blitt friske, av en medisin kalt Rituximab. Dette er en medisin som virker på immunsystemet.

Mella og Fluge kan vise til gode resultater og flere av pasientene har blitt så friske at de er på vei tilbake til arbeidslivet. At en medisin som virker på immunsystemet har så god effekt på ME-pasienter styrker teorien om at ME er en immunologisk sykdom, eller en nevroimmunologisk sykdom som kan behandles. Det krever mye forskning før ME blir definert som en av disse.

ME er noe annet enn utbrenthet, som kommer av kraftige overanstrengelser over tid, gjerne i kombinasjon med liten forståesle og hensyn fra omgivelsene. ME er ikke bare aktivitetsutløst utmattelse, slitenheten er bare en liten del av det totale bildet. I motsetning til andre sykdommer som gir konsekvenser for energinivået er det «aktivitetsallergien» som skiller ME fra andre sykdommer. En ME-pasient blir dårlig av fysisk aktivitet mens det for andre sykdommer gir energi, kanskje ikke i første omgang, men over tid.

Utmattelsen er som sagt en del av det totale symptombildet. Mange ME-pasienter sliter med kognitive problemer, noe som får konsekvenser for evnen til å kommunisere godt og forståelig. Å holde mye informasjon i hodet på en gang (som samtaler ofte krever) og gjøre vurderinger kan være veldig vanskelig. Å snakke i telefonen kan være omtrent umulig for mange, da en samtale per telefon kun er stemmen som gir informasjon. I møte med folk kan man støtte seg til mimikk og kroppsspråk. For noen er dette utmattende i seg selv, noe som gjør besøk krevende selv om det er hyggelig.

Det er også veldig vanlig å ha symptomer som svimmelhet, smerter, søvnproblemer, ikke tåle forskjellig mat (gjerne sukker, hvitt mel, kunstig søtningsstoff, melk) og ha ulike symptomer fra tarmsystemet. Og det som mange vanlige folk har hørt om: Lysømfintlighet, vârhet for lyder og hals som lett blir sår.

Jo mer overbelastet en er, jo flere symptomer aktiveres. Min erfaring er at sammenhengen er fullstendig; selv om man tror man ikke har gjort «for mye» har man gjerne det. Det kan bli for mye selv av nesten ingenting. Og jo mer passiv en er, jo mindre plagsomme blir symptomene. Man kan til og med tro at de er helt borte, men det er bare tegn på at man har vært flink til å gjøre ingenting ganske lenge.

Dersom du vil vite mer kan du klikke på disse linkene: Internasjonale diagnosekriterier og Enkelt om ME

Oppdatert fra ME-foreningen oktober 2012 om utredning: Utredning av ME

Høsten 2011 kom en bok om ME: De bortgjemte av Jørgen Jelstad, klikker du på bokens tittel kommer du til en blogg som er opprettet om boken.

*****

Hjelp til relevant informasjon for denne bloggposten har jeg fått av Marias Metode, Magiske og SerendipityCat

TAKK!