Mestring, drømmer og håp

Bremset utvikling – en oppdatering

Veggene har ikke vokst seg så høye som fryktet, noe riktig er blitt gjort. Pustut!

Et besøk på Galleri Flood i Sandefjord ble mulig og et nesten-møte med en av mine favorittartister, nemlig Unni Wilhelmsen rørte ved en ukjent streng hos meg. Et av bildene lenken viser til er blitt mitt! Hurra!

Maja Flood – galleriet ved havet!

Og etter litt hundeklapping og gleder for øyet, satte vi kursen for isbaren på Håndverkeren og mine søtbehov ble vel tilfredsstilt – for en periode.

2013-07-03 14.41.45

Dette er virkelig ikke normalt, men veldig gledelig. Et pusterom.

Vel hjemvendt ble jeg pakket i ull og fylt med te, det gjelder å nøytralisere de store utskeielsene – særlig når formen er skjør og usikker. Nå da? Jeg er stille avventende, synker sammen og leter etter balansen igjen. Tenker forebygging og helhet. Jeg er ikke bare kropp.

Takk for mange fine tilbakemeldinger på forrige innlegg! Jeg har vært gjennom disse formbølgene før og blir ikke lenger vettskremt og pessimistisk. Med tilbakeblikk sitter jeg igjen med det gode. Jeg finner «feilene» og retter dem opp så langt jeg kan. Resten må jeg leve med. Det er bare sånn det er. Jeg vet hva jeg kan påvirke og ikke. Det som ligger utenfor min kontroll, gjør nettopp det. Så jeg klarer meg – denne gangen også!

Leve med ME

Lykken er..

  • å våkne og vite at jeg dusjet i går
  • å vite at jeg har oppfylt et barns ønske, endelig!
  • å lage sin egen kopp te og kjenne duften bre seg i rommet
  • varmen fra peisen og stemmen til Norah Jones
  • å oppdage hull i utmattelsen som tillater baking av rundstykker sammen med et barn
  • tilgjengelige tanker i nærheten av penn og papir, eller tastatur
  • en uventet gave i posten, til bare meg

Det er gleder i alle dager, men noen dager er den vanskeligere å finne enn andre dager. Enkelte dager er overskuddet så lavt og hjernetåka så tett at man har nok med å puste og eksistere. Det er da man setter ekstra stor pris på de unntaksvise dagene der ting som samvær og mental tilstedeværelse med de aller nærmeste er mulig å oppnå. En vet aldri hvor lenge det varer, eller når neste lysning kommer. Derfor betyr de små lysglimtene enorm mye når de dukker opp.