Mestring, drømmer og håp

Jeg velger meg april

Endelig er tiden her, den beste på året.

Dette er tiden der lyset varer stadig lenger, selv i tåken er lyset godt.

Dette er tiden der vinteren er langt nok bak, til at den er blitt et minne.

Dette er tiden der alt er i kommingen, der det nye starter.

Jeg elsker denne tiden; langt fra gressklippere som durer ukoordinert, langt fra snø som må skuffes, langt fra synligheten som sladrer om alt som ikke blir gjort.

Jeg elsker denne tiden som er akkurat passelig varm, som er akkurat passelig kjølig slik at jeg kan velge å legge i peisen eller velge det vekk.

Jeg elsker følelsen av at nå kommer jeg tilbake i kroppen min, nå blir vi litt mer en helhet jeg og kroppen og tankene mine.

Litt etter litt vender valgene tilbake, litt etter litt ser jeg klarere, litt etter litt sprer kraften seg og styrken seg slik at om ikke lenge kan jeg gå runden min – den jeg lagde meg i høst da bena ville gå.

Litt etter litt håper jeg at kroppen lystrer igjen, at tankene kan formuleres i ord, at venner ikke bare er en teori, men noen som kan treffes og snakkes med.

Litt etter litt håper og tror jeg at min mentale tilstedeværelse løftes opp til der den må være for at alle skal ha det godt.

Og jeg håper og tror at jeg ikke er naiv, men optimistisk, og at denne tiden som er den beste for meg, fortsetter å være det også i mai, også i juni, og helst mye lenger.

Jeg håper fortsatt at den ikke tar slutt, at det som blir en opptur ikke faller sammen igjen, men at formen blir hengende der oppe – på et nytt nivå.

Det er det jeg håper og det er det jeg ønsker.. og så lar jeg det bli med det, så stiller jeg ikke kritiske spørsmål, så sprekker jeg ikke bobla med min egen realisme, for jeg trenger den gode følelsen, jeg trenger å tro på at nå, nå kommer min tid!

Reklame
Media, samfunn og meninger

På trykk i Tønsberg Blad

Den siste drøye uken har den ene gode nyheten etter den andre kommet. Endelig skjer det mye i det såkalte ME-miljøet som er preget av håp. Endelig, etter flere år med en allmenn forståelse av at ME er en psykisk sykdom eller en form for alvorlig utbrenthet, blir det bred mediadekning på at det ikke er tilfelle.

Mye tyder på at ME er en autoimmun sykdom, bare videre forskning vil vise hvor mange ME-pasienter det gjelder for. Endelig er det funnet en medisin som har gjort mange friske og i stand til å jobbe igjen.

I glede over dette skrev jeg Gladmelding med CV og fant ut at denne ville jeg ikke holde for meg selv, men dele med flere enn leserne av bloggen. Jeg hadde en forventning om at lokalavisa ville lage en reportasje om de gode nyhetene for ME-pasienter, men siden det ikke skjedde, gjorde jeg noe med saken selv. Altså sendte jeg inn bloggposten med en liten informasjon om siste ME-nytt. Innlegget kan du lese ved å trykke på denne linken. Stikk gjerne innom og legg igjen en hilsen eller kommentar i kommentarfeltet som ligger på bunnen av artikkelen.

En oversikt over artikler etter nyhetene om resultatet av ME-forskningen finner du her.