Refleksjoner rundt behandling og bedring

Nesten som om jeg får meg selv tilbake

Etter ustø vandring på de samme, få kvadratene i flere år ble øynene blinde og ørene døve; jeg hadde mistet utenfra-blikket på stedet mitt. Det var bare en boks med vegger som stengte inne livet mitt.

Med utsikt til nærmeste hus eller en vegg av høye trær ble verdenen enda mer avgrenset enn den allerede var oppi hodet mitt. All kreativitet kom innenfra, de ytre påvirkningene var der knapt. Det var tomt. Og dagene var korte samtidig som de aldri tok slutt.

Med bedre form åpner verden seg og øynene ser utover istedenfor innover. Det ytre blir tatt inn og gjort til en del av meg. Endelig består jeg av mer enn det minste!

Jeg plukker biter av livet jeg tidligere har forlagt; limer dem fast til meg igjen – blir større og helere, nesten som om jeg får meg selv tilbake.

Mestring, drømmer og håp

Jeg fortsetter uten forsetter

Jeg ønsker meg et bedre nytt år.

Jeg ønsker meg ikke penger, tur til Bahamas eller en lekker bil. Jeg ønsker meg ikke ny garderobe til 50 000,- eller hus til noen millioner. Jeg ønsker meg bare en hverdag som er helt vanlig. Jeg ønsker meg bare helt normalt samvær med de viktigste personene i mitt liv, med venner iblant og nye bekjentskap.

Jeg ønsker meg bare det folk tar som en selvfølge hver dag.

Siste dagen i 2011 er dagen for tilbakeblikk og forsetter. Dagen for tanker om tiden som kommer og hva som skal bli bedre, tanker om skjerpingsområder og forsetter.

Jeg fortsetter uten forsetter, driver skadebegrensning og sitter med beina i kors, maner fram god helse og ser gleden i de små tingene vel vitende om hvor mye verre det kan bli. For det kan bli verre og det skremmer meg. Jeg har lite å gå på, er ikke fleksibel. Et lite feiltrinn eller feilvurdering får langvarige konsekvenser.

Jeg kan ikke skjerpe meg til positive endringer, for jeg har oppnådd det beste jeg kan. Potensialet mitt er tatt fullt ut, jeg kan ikke påvirke mer. Og likevel, bak tykke murer av utslitthet og kapasitet som ikke kan oppgis i prosent, finnes den sterke, ressursrike jenta som bare venter på å komme ut for å gi og dele og formidle. Bak den grå, mimikkfattige maska finnes ei jente som stråler og ivrer etter å begrense andres skader, etter å lære bort alt jeg vet kan bidra positivt i andres liv.

Den samme personen er jeg overbevist om at finnes i flere der ute, både funksjonsfriske og ikke. Jeg ønsker deg og dere et godt nytt år: Ta tak i det gode og vern om det, identifiser det som ikke er bra og få hjelp til å endre det. De ressursene du ikke ser i deg selv er der antakelig likevel, så ikke stopp opp før du har fått smak på ditt eget potensiale, meld deg på et selvutviklingskurs eller bestill time hos filosof, start på veien mot målet ditt. Ikke fordi det er nytt år, men fordi du vil deg selv ditt beste. Bruk potensialet ditt du som kan.

Les gjerne også om Kjerneverdier og oppfyllelse av drømmer