Jeg tror jeg er mer enn jeg er, jeg tror jeg tar mer plass enn jeg gjør, men jeg er litt usikker på hva som er rett. Tar jeg mye plass eller er jeg nesten ikke synlig?
For noen måneder tilbake begynte jeg å se nærmere på hvordan jeg lever livet mitt. Fra å undersøke hva jeg hadde gjort, hvordan det påvirket formen og å være tilstede her og nå skiftet jeg gradvis til å se framover. Hva vil jeg? Hva ønsker jeg å oppnå?
Å tenke jobb og normalt funksjonsnivå var utelukket. Det var å sikte altfor høyt. Istedet tenkte jeg på hvilke mål jeg hadde, hva jeg ville bli god på.
Jeg har skrevet siden jeg var 12, både brev, dagbok, en rekke skoleoppgaver, dikt, etterhvert eposter, på forum og noen tekster til bruk i spesielle sammenhenger. Det skrevne ord er min primære kommunikasjonsform og heldigvis er dette noe jeg kan bruke når jeg ikke kan jobbe. Det ble derfor naturlig å tenke skriveutvikling og etterhvert ble behovet for å kommunisere utad stort og påtrengende.
Jeg hoppet i det, opprettet blogg (selv om jeg visste at jeg ikke kunne tilfredsstille mine høye krav til hvordan den skulle være), men unnlot å fortelle andre enn mannen min om den.
Modighetsprosjektet handler om å utfordre meg selv. Tørre å bli modig, tørre å risikere, tørre å være synlig. Det er en stor ting for meg! Jeg er nok litt redd for å miste kontroll og oversikt, redd for kritikk og redd for å ikke tilfredsstille egne høye krav til hvordan ting skal være. Ved å utfordre meg på dette håper jeg å vokse og utvikle meg, det er på en måte et slags selvrealiseringsprojekt.
I kategorien «Modighetsprosjekt» skal jeg skrive om ting jeg gjør for å bli mer modig, små skritt i riktig retning som fører meg mot målet. Jeg håper du vil følge meg der. Denne kategorien tror jeg kan appellere til alle, ikke bare folk som har ME selv. Fortell gjerne andre om prosjektet mitt.
(Nå er jeg modig, ikke sant?)
Ps! Du kan lese mer om modighetsprosjekt her
Melivetpaaslep 
Gratulerer så mye med å ha tatt steget ut «i verden» og blitt synlig. Kjempeflott og ja!!! Virkelig modig. Jeg heier på deg:-)
Har lest litt rundt her nå og synes det er gode og treffende tekster som man iallefall som MEer kjenner seg veldig igjen i. Og så er du jo så reflektert, det er så mange aspekter ved dette som du har tenkt gjennom og dermed gjort opp status på, der har jeg mye å lære. Er veldig styrt av følelser, fornuften kommer ikke alltid til orde her i min verden kan man vel si:-)
Jeg følger med på modighetsprosjektet ditt og heier på deg som sagt!!!!
Mange gode tanker og positiv energi sendes
LikerLiker
Tusen takk, Lene! Jeg blir litt flau når jeg får så mye skryt.
Det er godt å ha noen som heier på seg!
LikerLiker
Jeg leste bloggen din idag. Vi trenger en modighets prosjekt alle sammen, inni mellom. Live er tøff og med årene som kommer blir enda tøffere. Vi trenger å være modig når kreftene renner ut. Det er mye mer klokhet i din prosjekt en såkalte lykke prosjekter. Ønsker deg fine dager.
LikerLiker
Hei!
Helt tilfeldig fant jeg deg, faktisk på VG.no. Viste ikke hvor jeg skulle skrive en hilsen, så det ble her.
Jeg ville bare rose deg for de innleggene (har bare lest noen, ennå) du skriver! Det er godt å få det «ut», jeg vet av erfaring. Det er 10 år siden jeg fikk kyssesyke til høsten. Det har vært mange lange år. Blogget litt jeg også en stund, men la tilslutt «boggdelen» innunder min hjemmeside.
Ønsker deg masse lykke til videre. Og, jeg skal komme «innom» og lese igjen.
Klem
M
LikerLiker
Jeg leste bloggen din idag. Vi trenger en modighets prosjekt alle sammen, inni mellom. Live er tøff og med årene som kommer blir enda tøffere. Vi trenger å være modig når kreftene renner ut. Det er mye mer klokhet i din prosjekt en såkalte lykke prosjekter. Ønsker deg fine dager.
LikerLiker