I blant kjennes det som om livet henger på slep etter begrensningene ME-en skaper. Heldigvis kan det også være motsatt, nemlig at ME-en henger på slep etter livet jeg lever.
Jeg skriver tekster om hvordan livet med sykdommen ME er for meg. Det betyr ikke at alle som har ME opplever det samme. Denne bloggen gir ikke et helhetlig bilde av hvem jeg er eller hvordan livet mitt er. Her skriver jeg om hvordan det noen ganger er å leve med ME, for meg. Livet er mer enn sykdom.
ME betyr ikke meg – jeg er mer enn mine begrensninger!
Alle tekstene er skrevet av meg, med mindre noe annet er oppgitt.
Du kan ikke kopiere innleggene, eller deler av dem, og publisere dem som dine egne.
Dersom du liker en av tekstene mine så godt at du vil publisere dem et annet sted eller skrive dem ut, må du først spørre om lov.
Du er velkommen til å dele innleggene mine ved å lenke til dem!
Jeg hjelper deg gjerne dersom du ikke vet hvordan du lager lenker. Under de fleste innleggene kan du trykke på en dele-knapp slik at flere får tilgang til det som er skrevet her. Det vil da automatisk lages en lenke mellom blogg og nettstedet du deler på. Det er helt greit.
Mitt håp: Å lære mens jeg venter
Min drøm: Å kunne bruke min kunnskap til andres beste, fortsette å ha et meningsfullt liv og skape mer mening i livet.
Hvorfor blogg? Jeg har over lengre tid hatt behov for en ut-kanal. Å leve med ME kan være temmelig isolerende og snevert. Ved å blogge får jeg ut det jeg tenker på og hvis jeg er heldig vil jeg også få kommentarer fra dere som leser tekstene mine. For hver kommentar vet jeg at jeg ikke er alene, jeg blir hørt. Jeg får kanskje bidratt til at andre får sin ut-kanal ved å skrive til meg. Jeg kan kanskje motivere andre til å leve livene sine slik de er, og finne roen i stedet for å bruke opp energien i streben etter et liv som er utenfor rekkevidde.
Dersom du besøker bloggen min for første gang kan det være lurt å lese disse innleggene først: Hva er egentlig ME? og Hvordan overlever en egentlig med ME?
Om hvorfor jeg blogger om ME: Utlevering med hensikt?
VELKOMMEN !
Melivetpaaslep 
Godt beskrevet dette med ut-kanal. Kan kjenne meg igjen i det!
Klem, ella
LikerLiker
Takk!
Ut-kanal er viktig, tenker jeg, fordi det er mye som presser på og som surrer i hodet. Vanlige folk får mye sosial kontakt gjennom arbeidsliv og andre aktiviteter mens vi må skape noen arenaer som passer oss og aktivitetsnivået vårt. Om vi ikke gjør det tror jeg vi kan ende opp med dårligere selvbilde og større ensomhet enn vi gjør om vi deler våre tanker med andre.
LikerLiker
Gratulerer med bloggen!.)) Ut kanaler er viktige ja! Å stenge seg Inne med istedet for å blåse Ut med, er sunt for både både kropp og sjel.) Å skrive opplever jeg som mindre tappende på ME’en enn det å snakke, tenke, reflektere, huske ordene der og da i en samtale. Og skrive går saktere..i det tempo jeg ønsker, som passer best der og da:-) Flott at du opp med bloggen din medlivetpaaslep!:=D klem fra Luna
LikerLiker
Luna
Jeg kjenner at tankene renner ut av fingrene, det krever ofte mindre bevissthet og energi enn å prate, det er bare å sette seg ved tastaturet og la det komme ut. Det er ganske deilig! Og det er godt å bruke blogg som arena.
Takk for at du tok turen innom meg! Velkommen igjen!
LikerLiker
Takk for bloggen din. Du er modig og har mange fine og reflekterte tanker.
Jeg har ikke din sykdom, men epilepsi, da blir en også veldig begrenset…, og kanskje glemt eller ikke sett, etterhvert.
Jeg har noen få veldig gode venner. Uten dem har det vært enda mer tungt å fungere.
Har fått god forståelse og hjelp av helsevesenet, men sånn i hverdagen trenger en venner, når en har ork å være oppegående.
stå på med din blogg, den kan være til hjelp og oppmuntring for mange.
Hilsen karin
LikerLiker
Hei hei:-)
Da var damen kommet ut av skapet!!!!
Så flott at du nå skriver med fullt navn og bilde, modig er det!!!
Så modighetsprosjektet ditt har jo nå kommet et langt stykke på vei:-)
Du skriver så godt at jeg synes det jammen var på tide at du viste ditt vakre åsyn også på bloggen.
Ønsker deg en fin helg!!
Gode tanker fra
Lene
LikerLiker
Du er en inspirerende og sterk dame, Anne-Helene.
Jeg liker stilen din, og er glad for å møte andre som ikke lar motgang stoppe seg.
Jeg tror ikke jeg engang kan begynne å sette meg inn i hvordan en hverdag for et menneske som har ME er.. Du er virkelig sterk!
Det å ha kanaler for å kommunisere, har i dagens samfunn blitt helt fantastisk. Og blogg kan på mange måter ansees som å være en form for å ha brev-venner. Når folk er åpne og deler av sine interesser og tanker, så møter man likesinnede.
Blogging, som er noe som i utgangspunktet kan virke skummelt, blir fort enkelt og gøy.
Thomas
LikerLiker
Hei Thomas!
Motgang kan sette ned tempoet og slå på pauseknappen, men jeg gir aldri opp særlig lenge om gangen. Gjennom bloggen kan du få et lite innblikk i hvordan det er å leve med ME i det daglige.
Takk for rosende ord! Og velkommen til bloggen!
LikerLiker
Heisann.
Har kikket endel på bloggen din de siste månedene(som du sikkert vet), og har lyst til å hive meg med i rosen du mottar fra de andre kommentatorene.
Du er ufattelig flink til å finne dekkende ord i dine beskrivelser, og du skriver så bra at du får en skoletaper som meg til å skjemmes når jeg skal skrive 😉 . Kudos til deg og bloggen din.
LikerLiker
roffens
Det er vanskelig å finne ord når rosen er så stor. Takk!
(vi har vel alle vår stil, ikke tenk noe dårlig om dine egne tekster)
LikerLiker
Hei ! Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive til deg med ME. Akkurat Me vet jeg vel lite om og skal være veldig forsiktig med å si noe om det. Jeg har da et spørsmål : Er det noen kyndige personer som har holdt et foredrag ang. denne sykdommen ?
Selv, har jeg fibromyalgi og var på rehabl.senter i 1999. Dit kom det en sak kyndig person og holdt foredrag om denne sykdommen og vi fikk vite hvordan vi skulle forholde oss til den, og hva vi kunne gjøre for å holde den i sjakk, det var til god hjelp for meg personlig. Akkurat nå er jeg ferdig med en sove periode men, jeg tvinger meg selv til å gjøre det jeg må for å ikke bli værre enn det jeg er nå.
Til deg som har denne bloggen, ønsker deg lykke til ❤ Kanskje du sender meg et svar ?
LikerLiker
Hei Trine Lise!
Svar skal du få! 🙂
Det arrangeres mestringskurs for ME flere steder i landet. Selv har jeg ikke vært på noe slikt, jeg er selvlært, for å si det slik.
Det er mye man ikke skal gjøre for å få det bedre, ironisk igrunn siden man vanligvis (i andre sammenhenger) gis råd til hva man skal gjøre. Passivitet er ofte det som skal til for at formen skal bedre. Det kan være prøvende for tålmodigheten.
Godt å høre at du har fått god hjelp på rehabiliteringssenteret du var på! Det kan sikkert være lurt å ha et slik opphold av og til. Ny kunnskap utvikles raskt og det er ikke lett å holde seg oppdatert på egenhånd.
Takk for kommentaren og velkommen til bloggen min! Kom snart tilbake.
LikerLiker
Hei ! Tusen takk for svaret ditt . Håper du kan få hjelp til din sykdom 🙂 Ønsker deg en fin fredagskveld & helg 🙂
Klem fra Trine Lise
LikerLiker
Takk for det, Trine Lise! Ønsker det samme til deg. 🙂
LikerLiker
Gledestårer:-) Er så glad på dine vegne. Du har virkelig funnet din måte å mestre hverdagen på. Lystbetont, det må være noe lystbetont. Har ikke hørt det ordet så mye før for 5 år siden da jeg ble ME syk. Det lyser ut gjennom skjermen av positivitet, og det er vel det som driver deg. Du har kommet langt som har tatt et valg om å dele deg selv med andre. Klapp deg selv på skulderen når du kjenner at de hever seg og si, ja jeg vet, men det er verdt det:-)
LYKKE TIL:-)
LikerLiker
Takk så mye for gode ord, Monika!
Du er velkommen til å fortsette å følge meg.
LikerLiker
Jeg har anbefalt bloggen din og gitt deg en bloggaward. Du vet, en av disse tingene som florerer på nettet. Men det er jo litt kos da 🙂
LikerLiker
Hei 🙂 Det ligger en overraskelse til deg på bloggen min! Vennlig hilsen Trollmor 😉
LikerLiker
Du er så utrolig flink til å sette ord på sykdommen og alt som følger med.. Jeg føler ikke jeg greier å formidle så godt med min blogg, og jeg beundrer deg! Du er mitt Blogg-forbilde!!
keep up the good work, jeg er stadig innom og leser, selv om jeg ikke er så flink til å kommentere 😉
LikerLiker
Wow, det var store ord, mittlivietspeil! Jeg kan bare si takk!
Språk er viktig for meg og den tingen jeg kan fokusere på og «drive med», når så mye annet er tatt fra meg. Derfor er det fint å høre at det også kan gi noe til deg og andre som leser.
Ikke tro at du ikke kan skrive, for det kan du. Bare skriv ut det du føler/opplever uten å tenke eller være selvkritisk, det er iallfall noe som fungerer for meg. Kanskje også for deg!
Ønsker deg fine dager!
LikerLiker
Fin blogg du har.
LikerLiker
Hei, Anne-Helene! Jeg har nettopp lest artikkelen i Tønsberg Blad eller hva det var! Har ME selv. Så bra artikkel. Du var så flink å få fram det viktigste. Jeg vet ikke hvor jeg skulle skrevet hen til deg, bare slo opp på bloggen din og skrollet til jeg fant dette feltet. Så det passer sikkert ikke til emnet her. Sorry! Ville bare si tusen takk! Kunnskap, kunnskap, kunnskap! Med vennlig hilsen fra Vigdis!
LikerLiker
Hei Vigdis!
Tusen takk for en fin tilbakemelding og velkommen til bloggen!
Det er godt å høre at jeg fikk til det jeg ønsket med artikkelen, og Merete skyldes en stor takk for utmerket arbeid med både meg og teksten!
Jeg er glad for at artikkelen slapp betalingsmuren slik at den kan nå ut til mange.
Ønsker deg og dine en fin sommer.
A-H
LikerLiker
Hallo! Jeg sier som de andre, du er modig! Men til det siste innlegget om hvordan takle varmen, så er alt gjenkjennbart. Jeg er ikke åpen som du om hvordan det egentlig står til. Derfor er det fint med folk som sier det hvordan det er. Jeg har venner som ikke orker sykdomsfokusering, klaging osv, og jeg lar meg litt påvirke av det, og ender jo litt opp med å ikke ha noen som i særlig grad forstår min sykdom foruten han jeg er gift med. Jeg leser hvert innlegg med stor interesse, ikke bare at du beskriver hvordan det er, men du skriver utrolig godt, så det blir litt fornøyelse å lese selv om det er mye smerte i dette. beste hilsen fra Kjersti
LikerLiker
En trenger noen å snakke med, jeg gjør iallfall det. Det trenger ikke være venner, jeg har som regel en praktisk tilnærming til ME-en sammen med venner, men på nett er det litt annerledes. Her vet jeg at folk kommer fordi de vil ha sånt snakk og da slipper jeg å tenke noe særlig på om det er for kjipt å høre på eller ikke.
Takk for så fine ord om tekstene mine og takk for at du leser og deler her, Kjersti!
LikerLiker