Så falt jeg brått og hardt.
Ikke visste jeg nøyaktig hvor grensen gikk, selv om jeg visste det nærmet seg et faretruende punkt på mestringskurven, eller hva jeg kan kalle det.
En skal ikke tro så inderlig vel at fallet bare rammer andre enn en selv.
Men med riktig behandling i riktige doser; med små små steg og lyttende, søkende holdning, trenger ikke nedetiden vare lengre enn tiden jeg har.
Jeg håper.
Har «gjort» dette før.
Melivetpaaslep 
Huff, så kjedelig! God tur oppover igjen! 🙂
LikerLiker
Takk! Jeg er heldig som kan ha dager i stillhet, selv om jeg helst skulle sluppet.
LikerLiker