Å sitte stille under markisa, lytte til regnet som tramper og frisker opp lufta, krysse fingre for at impregneringen fortsatt virker, det er sånn jeg har det nå.
Hektiske dager setter tempoet ned uten at jeg bestemmer meg for det, for det skjer bare uten at jeg kan styre det.
Tiden frokoststunden tar er lengre og lengre. Tiden på badet er lengre og lengre. Tankene langsommere, bevegelsene sakte. Har ikke tid til så mye.
Lettere irritert, anspent, alt går langsommere, det er sånn det er nå.
men det er greit, det varer ikke lenge.
Det tror jeg på.
Melivetpaaslep 
Viktig å tro på det gode!
LikerLikt av 1 person