Etter mange uker uten stans, går ting langsommere enn på lenge.
Det er tid for ME-pleie.
Noen dager uten at mye må hende, er godt, og det beste er at den dårlige samvittigheten ikke trenger å blomstre. Nå kan jeg hvile, nå trenger jeg ikke presse frem ressurser som er gått i dvale. De må få ligge der, ha pause, ha time-out.
MElivet fortsetter og livet gjør som katten; ruller seg sammen i en krøll.
Det er en tid for alt, denne er for ro.
Man må gi seg selv litt «nedetid» noen ganger. Ikke for det -kroppen krever det selv uten at man får gjort noe. Riktig god hvile i dagene fremover 🙂
LikerLiker
Akkurat der er jeg: at jeg ikke kan velge aktiviteter (prioritere), men at kroppen velger for meg. Ikke så rart når den har blitt overkjørt lenge.
Takk!
LikerLiker
Hvil vel!
LikerLikt av 1 person
Gjenkjennbart. Det er hvile her i gården også, etter besøk hos familie og 17.mai feiring. Det gjør ingenting å ha disse hviledagene når de kan legges inn i en plan. Da er det enklere å akseptere. Pust ut, og kom langsomt tilbake.
LikerLiker
Det er akkurat det med planen som så ofte kræsjer, men denne gangen kommer de stille dagene rett etter 17. og 18. og 19.mai og det matcher hvilebehovet. Flaks kaller jeg det!
Ønsker deg gode hviledager fremover, Ann Elin!
LikerLiker
MÅ EIN SÅ BERRE MÅ EIN..
Å LYTTE TIL KROPPEN ER VIKTIG.
KVIL OG GOD HELG 🙂
LikerLiker
Enig! God helg til deg også.
LikerLiker
Riktig god hvile til deg 💚
LikerLiker