Hva skal du gjøre i helgen da, spør hun og legger hodet på skakke, jeg smiler et smil som skal se avslappet ut, ser på henne med øyne jeg håper er klare, er tyst.
Hva skal man svare?
Skal jeg si at jeg skal ligge på sofaen da også og at det ikke er særlig gøy? Skal jeg si at jeg skal lage meg femten kopper te selv om det er varmt? Skal jeg svare ingenting og la det bli med det?
Helgen er som ukedagen, en evig sirkel av repetisjoner, der den eneste endringen er hvem som er hjemme og hvor lenge. Helgen er som ukedagen, en resirukulering av bøker, mat og tanker som knapt nok skiftes ut.
Jeg skal ikke gjøre noe i helgen, for jeg orker ikke, klarer ikke, velger å ikke gjøre, velger å tenke bittelitt, være tilstedet bittelitt, skyve aktivitetene vekk fra meg fordi jeg har en avtale tirsdag jeg ikke vil gå glipp av.
Jeg kan ikke gjøre det jeg vil eller noenting, er fortsatt i en tilstand av varsom passivitet, lengtende etter aktivitet, etter valg, etter reelle utfordringer, etter å skape, etter å delta, etter alt det andre som fyller hodet mitt som dype sår som ikke vil gro.
Jeg skal ikke gjøre, men hodet vil, hodet er klart og fullt av lyst og behov og ønsker og de svekkes ikke selv om tiden bak meg er lang.
Jeg skal ikke gjøre, men er glad for at du spør, så jeg vender spørsmålet tilbake
hva med deg da?
Melivetpaaslep 
Jeg tenker at denne tilstanden ikke burde ha lov til å fortsette! At vakre du skulle få lov til å våkne akkurat denne morgenen og føle at noe er forandret. At akkurat du kunne føle gleden av å sprette opp av senga, føle deg opplagt og full av energi og lyst til å ta fatt på livet igjen! Det tenker jeg og ønsker jeg for deg! Mer kan jeg ikke si, for hjertet mitt gråter!
LikerLikt av 1 person