Den der sjuke vibreringen, presset fra alle kanter som klemmer hardere og hardere; som skviser alle delene av meg sammen, åpner opp akkurat litt, slipper til litt pust, klemmer hardt igjen. Og igjen.
Den der intense uroen som gjør at øynene skjeler og ordene bytter plass.
Den er vond.
Den har jeg.
Igjen.
Og det varer.
Jeg tenker at du har det vondt nå, at det er blitt for mye. Kjære, kjære deg. Ønsker inderlig at vårsola vil gi deg energi og gode dager…
LikerLiker
Lite ble også for mye. Jeg er ikke så flink til å begrense meg av egen fri vilje..
LikerLiker
Kan ingenting om ME, men har blitt litt mer «engasjert», eller i det minste interessert i å vite mer om hva det er for noe, etter å ha gått folkehøyskole med en klassekamerat med sykdommen. Har til og med gitt en liten sum til MEandYou. Trist at virker som det er så mange fordommer og sånt rundt denne sykdommen. Venninna mi hadde vanskelig for å snakke om at hun led av ME, og virket ikke som hun syntes det var så veldig gøy å snakke om det. Kjipt at det skal være sånn, men det går vel fremover med verden på dette feltet óg, som det gjør med holdninger rundt psykiske lidelser? Håper det kommer en dag hvor alle de som dømte og kom med nedsettende kommentarer mot ME-syke innser hva de har drevet med og skammer seg 🙂 !
LikerLiker
Kjempeflott at du har støttet MEandYou!
Ja, jeg håper det går fremover. I mange år har dette vært en individuell sykdom som folk har måttet takle så godt de kan på egenhånd. Det er ikke mye hjelp å hente foruten det som handler om mestring. Det er vel og bra, men en skulle gjerne fått overskudd nok til å gjøre litt mer nytte for seg.
Takk for at du stakk innom!
LikerLikt av 1 person
Innom med ein klem!
LikerLiker
Takk, det gjør godt når presset er stort!
LikerLiker
God klem!
LikerLikt av 1 person