Mestring, drømmer og håp

Ikke energi til fasadepuss

Jeg leser Casa Kaos sitt høyterskel-innlegg om bursdagsferinger. Hun har en snart-fireåring som skal feires søndag og listen over alt som skal gjøres er lang. Jeg hadde også en gang en slik liste. Så fant jeg ut at det mest meningsløse i hele den høyenergiperioden en kan drive med er å pusse på fasaden.

Hvilken fireåring i hele verden legger merke til fingermerker på vindusruter? Og blant de femten få – i hele verden – synes det er noe annet enn veldig, veldig morsomt?

Det begynner å bli temmelig mange år siden jeg mistet energien til å vedlikeholde fasaden. Jeg, som er privat og lukket som en hermetikkboks, begynte å gi slipp – ikke fordi jeg valgte det og så et slags lys, men fordi jeg ikke orket mer. Det jeg slet med kunne ikke skjules. Pussing av fasaden gled over til pussing av meg selv. Ikke den typiske med polert kropp og riktig puppestørrelse og stilig sveis, vel, heller den utgaven der rent hår er toppen av prestasjon.

Den lukkede hermetikkboksen fikk noen stikk, noe begynte å sive ut. Jeg orket ikke forholde meg til hva noen kanskje kunne komme til å mene om meg. Jeg lot det flyte fritt, men dog underlagt en viss kontroll. Den beste medisin mot rykter og spekulasjoner er åpenhet, så jeg skrev og skrev.

Noe av det mest energihemmende en kan finne på er å skamme seg. Så jeg forsøkte å identifisere skammen; hadde jeg den? Jeg tok noen utfordringer, da jeg forsto at jeg hadde dem. Jeg startet vel på en måte livet på nytt – fordi livet måtte defineres etter nye kriterier.

Likevel, jeg vet ikke om jeg kan si at jeg er fritatt fra skamfølelse. Noen ganger er jeg ikke sikker på hva som er hva. Hvordan jeg forstår meg selv og denne tilværelsen henger sammen med hva jeg møter rundt meg, hvordan folk behandler meg og ser på meg.

Følelsen av underlegenhet, av å være mindreverdig, er noe av det mest skadelige vi kan utsettes for – dersom fokuset er å ha det godt.

Det slår meg hvor lett det er å sløse vekk energien. Jeg gjør det selv. Tenk meg, i min livssituasjon, sløser med energien! Flere uker har jeg ikke klart å se på en skjerm og brått tar jeg meg i å ha kastet bort en halv time etter jeg endelig fikk energi nok til å sende en epost jeg ville svart på for mange uker siden – hvis jeg hadde kunnet det. I stedet for å bruke den halve timen på å gjøre det som ikke smuldrer opp energien min, sklir jeg sakte inn i et blogginnlegg og siden litt til. Det beviser vel at jeg er menneskelig, et sånt et som gjør feil.

Når jeg i min bevisste tilværelse sløser energi, er det kanskje ikke så rart at velfungerende mødre gjør det samme. Og at må-listen blir lang.

Likevel, jeg synes det er på sin plass å gi noe små stikk, å sette ting i perspektiv, å tenke litt på hva som gir og hva som tar energi.

Er vinduspuss virkelig noe som kommer høyt opp på den første listen?

Det er vel ikke det.

~~

Blogginnlegget jeg leste var Casa Kaos går seg vill.

6 thoughts on “Ikke energi til fasadepuss

  1. En vet ikke hva en har før dn mister det. Eller noe i den duren.

    Den jeg var før jeg ble syk hadde nok fått litt vond smak i munnen over klagingen, hadde jeg visst da det jeg vet nå.

    Men jeg tror samfunnet generelt kan ha godt av å kutte ut endel av fasadepussen 🙂

    Likt av 1 person

    1. .. noen ganger blir jeg inspirert av sånne «jeg har det så strevsomt»-innlegg av folk som har skyhøye forventninger til seg selv på områder ingen andre bryr seg om og så sliter de seg fullstendig ut på å tilfredsstille et følt ideal, mens andre ganger blir jeg bare trist eller provosert når jeg sliter enormt med de aller minste tingene..

      Lik

  2. Takk for deling.
    Og så fint at innlegget engasjerte deg.
    Nei, vinduspuss kommer egentlig ikke høyt opp på den listen. Men det hender jeg glemmer meg. Og da er det godt å ha folk rundt seg som minner meg hva som er viktig.
    God helg til deg.

    Lik

  3. Sliter psykisk, noe som jo ikke er det samme, men kjenner i hvert fall følelsen. Det med å «holde maska» og prøve å skjule ting heller enn å være åpne om dem, og å skamme seg over ting det kanskje ikke er nødvendig å skjule engang (og som en gjerne ikke er så flink til å skjule heller)… kjenner meg igjen i det med følelsen av at fasaden slår sprekker…

    Lik

    1. Velkommen hit, Øyvind!

      Selv om diagnosen ikke er den samme, er det likevel mye likt mellom oss som har en sykdom som påvirker livet i stor grad. Særlig når en ikke kan jobbe lenger, men gjerne vil, opplever jeg at diagnoser nesten blir irrelevante. Det er livet det handler om.

      Ønsker deg en fin vår, Øyvind!

      Likt av 1 person

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s