Leve med ME

Deilig vær

Det er så deilig vær at jeg ruller persiennene ned, henger teppet over gardinstanga og kjører markisa maksimalt ut.

Det er så deilig vær at jeg synker dypt ned i sofaen, lirker putene slik at jeg får støtte på de rette stedene og luller meg inn i den verden der skyene fins, der været oppdateres på Facebook og skriften henger i fingrene.

Om ting går min vei, klarer jeg lese en hel tekst om fire dager. Om ting går min vei, klarer jeg tyde min egen skrift. Om ting går min vei, går også jeg.

Det er så deilig vær at jeg stenger det ute.
Jeg vil bli frisk.

Puste. Med magen.

Gå. Kjenne kroppen virke, kjenne tyngden i hvert skritt, kjenne hvordan føttene treffer bakken. La tankene finne minnene om hvite tøysko på gruset asfaltvei.

Det er så deilig vær at det ikke har noe med meg å gjøre. Så deilig vær at det er nok en ting som skiller meg fra deg.

Det er så deilig vær.

8 thoughts on “Deilig vær

  1. Huff, dette var litt vondt å lese! Jeg har opplevd hvor ille det er å sitte inne og se ut på det fine været uten å orke å gå ut, men jeg har ikke opplevd det over lang tid. Kanskje allerede dagen etterpå orket jeg en liten tur…

    Håper at ting går din vei – veldig snart!

    Lik

    1. .. det går seg til. Etter noen uker blir det mer utholdelig og da er det «bare den fysiske energien som må være stor nok til å orke å oppholde seg ute. Det der kose-seg-i-sola-fenomenet er litt ukjent.. Det som er dumt, er at dette er tabu å snakke om.

      Ønsker deg en fin påske!

      Likt av 1 person

  2. Så fantastisk fint skrevet! Men veldig sårt og vondt å lese.Vanskelig å skjønne at noen har det sånn. For de fleste mennesker er det omvendt, når sola skinner, fylles vi opp av energi!

    Lik

  3. Dette er så sårt. Jeg er på samme sted akkurat nå. Og det er så rart, for det er som om jeg glemmer – hvert eneste år – at med våren kommer lyset. Og hvordan gjorde jeg det egentlig? Var jeg virkelig like mye bak lystette gardiner og markiser i fjor? Og året før der? Det er som om hjernen min fortrenger hvor kjipt det lyset er. Hvert år.

    Og nå er det påsken, og alle bare «ut på ski, hyttetur og solvegg». Men her sitter jeg, bak gardina, innimellom putene. Og myser fordi en liten sprekk gir skapt lys, og perfekt utsikt til akkurat hvor møkkete vinduene mine er.

    Faens dritt-ME.

    Likt av 1 person

    1. Det er utrolig rart at vi gang på gang klarer å lure oss selv, vi som er så smarte!

      Glemmer selv hvor tøff denne ME-en kan være, men tenker noen ganger at det er like greit, så slipper jeg depresjoner.

      Klem til deg!

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s