Uncategorized

Av

Det kommer til et punkt der verden lukker meg ute. Det blir mørkt, det lille lyset som er igjen når aldri øynene.

Om dagen plasserer jeg meg i riktig vinkel i stuevinduet for å treffes av solens stråler, men så tar det slutt.

Det er som om en hinne legger seg over meg og kroppen fylles med en seig masse som gjør alle bevegelser trege og fulle av motstand.

Så slukner jeg bare.

Jeg er av.

9 thoughts on “Av

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s