Deilig høst?

Det er så godt med høstlufta, sier den ene og den andre samtykker.

Endelig kan vi drikke kakao (selvsagt ikke lov i juli!) og tulle oss inn i pledd og tykke gensere, vi kan tenne stearinlys når kveldene blir kortere og kortere.

Endelig?

Høsten er vakker, fargene er nydelige, men det er kaldt! Selv de varme dagene er kalde, har et sting i seg, et løfte (eller en trussel) om kaldere tider, mer innelukkede tider. Jeg liker det ikke.

For når høsten sender de kalde strålene, treffer de godt rett inn i meg. Fingrene er kalde hele tiden. Kroppen min blir så kald at den etterlater avtrykk på sofasetet jeg sitter i. Jeg tuller ikke!

Hvis jeg bare skal henge opp tøy til tørk (hurra for super form), kommer jeg inn igjen med isfingre, hvis noen snakker litt for lenge i døra sendes spyd av kulde gjennom stua.

Ennå er jeg heldig og slipper å bruke pulsvarmere, skjerf og tykke ullsokker – inne. Ennå slipper jeg å sove i ull!

Jeg skulle ønske at jeg kunne kjenne den kalde høstluften uten at den gikk inn i meg, for jeg liker jo høsten foruten denne fraværende evnen kroppen min har til å regulere temperaturen.

Jeg elsker å være ute, slippe å være innestengt, men det krever. Jeg kan ikke sitte stille lenge uten å fryse i stykker. Jeg må gjøre. Og akkurat det å gjøre er deilig, men tappende.

Likevel: Så lenge jeg kan, gjør jeg.

.. og mens jeg gjør, håper jeg at den varme høsten holder seg lenge. Om ikke annet, så gir den meg mindre jobb enn vinteren som krever fyring hele dagen.

~~

Hva er ditt forhold til denne tiden av året?

Ps! Har du lagt merke til det nye headingbildet? Det er fra favorittstedet mitt. Jeg elsker utsikten og fargene!

 

Reklame