Akkurat i dag traff dette diktet av gamle ugle meg, derfor vil jeg dele det med deg.
SAMTALE: Å SKRIVE
Hvorfor hører du ikke etter
når jeg snakker til deg
sier kroppen
Du skulle jo skrive ned alt så
hvorfor skjer det
ingen ting?
Jeg prøver så godt jeg kan
svarer jeg
Men noen ganger er det
uforståelig
det du kommer med
kropp
Og andre ganger hører jeg bare
stillhet
og
kraftløshet
fra deg kropp
Blir ikke mye å skrive om da
Vet du
sier kroppen
taus utmattelse er siste utvei
for meg som er kropp og
som blir fortvilet ja avmektig
når du ikke lytter og
ikke skriver
Men du lammer meg fullstendig da
Det slår kontra det der
sier jeg
Du må huske på at jeg er en kropp
Jeg kan ikke annet
sier kroppen
Du må finne deg i det
Men kropp
verden rundt meg
krever mye og
den tar ikke mye hensyn til
kroppers fortellinger
Jeg sitter fast mellom
omkringverden og deg kropp
Det…
Vis opprinnelig innlegg 162 ord igjen
Melivetpaaslep 