Leve med ME

Lamslått

Jeg sitter helt alene ved kjøkkenbordet, her jeg skal være rask og effektiv, som en kopi av en annen dag der jeg var selveste Frøken Hjemmekontor, selv om jeg er langt ifra frøken og heller ikke flat og bred som et bord.

Nå sitter jeg bare her og tror at jeg gjør noe mens klokken i høyre side av pc-skjermen forandrer tallene. Det er det eneste som skjer.

Som frosset fast til skjermen, eller snarere hypnotisert, blir jeg værende. Taus. Omtrent ingen ord formes av fingrenes abstinensaktige tasting. De lever sitt eget liv.

Inni hodet mitt har jeg tanker jeg ikke får tak i, også de blir stående i sin fastlåste posisjon mens jeg leter i langsomme baner etter noe å aktivisere fingrene med. De vil skrive, insisterer nærmest, selv om jeg ikke har noe å si. Fingrene vet at det er noe der inne som helst skulle vært hentet ut, og mens de venter på oppdraget taster de ordene de kjenner så godt fra før.

Det minner litt om barnas diktater, der de hundre mest vanlige ordene skal skrives om og om igjen til de sitter så godt at de aldri kan glemmes. Slik er det med fingrene mine. De skriver ordene de er vant med, selv om de ikke har noe med saken å gjøre. Bare fordi jeg kan de så godt.

Dagene alene har vært mange i sommer. Jeg er av den heldige sorten som får fri innimellom, som kan la den naturlige rytmen få plass. Om sommeren lever jeg mer naturlig enn resten av året, må ikke tilpasse resten av døgnet til den tiden barna kommer livetfra skolen, til middagslaging eller andre ting. Om sommeren slipper hverdagspresset taket og opplevelsen av svikt reduseres. Det er min fritid.

Det er ikke vanlig i et ME-mamma-liv, men jeg er heller ingen vanlig ME-mamma. Min kapasitet til å følge opp i det daglige er redusert, i de lange feriene frigjøres energien hverdagen binder opp.

Egentlig er det ikke helt sant, for det som skjer er at energien brukes annerledes. Den brukes til de gode tingene, ikke de tunge. Jeg kan gjøre fordi jeg ikke har noe viktigere som venter, må ikke prioritere alt som skjer senere på dagen og dermed bruke energi til egne ting mens jeg venter. Jeg kan i stedet bruke energien til felles ting. Eller til ting jeg ikke får gjort resten av året.

Jeg har all tid tilgjengelig, ikke bare tiden fra jeg står opp til klokken 1415 når et barn kommer hjem. Middag trenger heller ikke å bli laget og spist hver dag. En megais holder lenge, en brødskive eller noe annet ikke-middagaktig. Ingen orker varm middag i tretti grader uansett. Altså frigjort energi!

I dag har jeg en hel dag alene, fra jeg våkner. Det er en påminner om hva som snart kommer. Jeg vet ikke helt om jeg liker det. De trange rammene, nyoppståtte begrensninger. Har sommerukene gitt meg nok påfyll til å klare et år til?

Jeg er usikker.

 

12 kommentarer om “Lamslått

  1. Jeg føler det helt likt. Sommeren er en friperiode hvor ansvar og rutiner kan settes litt tilbake – hvor forventningene ikke er så høye, slik at den dårlige samvittigheten stadig banker på døren.. En tid hvor man sammen med familien har mulighet til å gjøre de tingene man ellers ikke rekker over eller klarer. Spesielt godt er det nå som mannen i huset har ferie og kan hjelpe til. Da kan jeg senke skuldrene ennå ett hakk og slappe av med god samvittighet.

    Jeg som deg, tenker akkurat de samme tankene – er jeg klar for neste steg? Klarer jeg ett år til?

    Klar eller ikke, så må vi bare gjøre det beste ut av situasjonen. Håpe på at alt ordner seg til det beste. Ingen kan si at vi ikke prøver så godt vi kan!

    Sender deg en stor klem ❤

    -Assa-

    Liker

  2. Gjenkjenning her. For hvert år blir dette verre, og jeg har forstått at det ikke er uvanlig for sånne utslitte tidligere overmestrende mennesker som meg.
    Ønsker deg en så god høst som du kan få –

    Liker

  3. mye gjenkjennelig i dette selv om her i huset er ferier verre og tyngre enn normal hverdag. Jeg må mer og rekke lenger og det sliter fælt, håper det blir litt ro over dagene (og hode og kropp) når ferien er over. Jeg har mange gode minner fra sommeren, men ser fram til litt mer hvile enn de siste ukene har tillat.

    Glad for deg at du har hatt gode tider og stunder, må minnene om dem holde seg levende slik at de bringe mye varme i sinn og hjerte når høstvindene setter inn 😉

    Ta godt vare på deg selv, du er dyrebar!

    Liker

  4. Jeg liker rammene, kroppen min foretrekker rutiner. Jeg ser frem til hverdagen, da jeg får hviletid og sommerforventningene slipper taket. Lurer på om det blir anderledes når barna blir større? Håper egentlig det, for jeg vil glede meg til ferien slik som alle andre gjør! Føles ensomt og trist og vente på at ferien skal være over…
    Ønsker deg en strålende høst, jeg er sikker på at du klarer det!

    Liker

    1. Mye blir annerledes med større barn, men ikke nødvendigvis lettere. Det kommer nok veldig an på hva du synes er slitsomt og hva slags personlighet barna (og du) er utstyrt med.

      Det er mye enklere med småttiser som kan være mye i barnehagen enn med eldre barn som har ni ukers sommerferie, f.eks.

      Jeg tror ikke alle andre gleder seg til feriene, det er nok en myte. For mange er feriene den mest strevsomme perioden av året (selv om de er normaltfungerende). Jeg har mye avlastning, så for meg er det mest positivt.

      Liker

  5. Jeg vil bare ønske deg lykke til med hverdagene. For meg er de en god ting, jeg trenger strukturen de tvinger frem og timene med stillheten.

    Du kommer deg gjennom uansett om du er klar eller ei, jeg håper det blir på best mulig måte.

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s