Leve med ME

Meningsløse dager

Enkelte dager ser jeg bare alt jeg ikke klarer og alt alle andre klarer. Enkelte dager kommer lyset aldri inn i øyenene mine og når sola skinner gjør det vondt.

Disse dagene kommer jeg aldri opp, aldri igang, blir bare sittende å mumle med taster under fingrene og har verken innsikt eller utsikt.

Sånne dager er de verste, de er bare der, som et plagsomt vedheng som gnåler om utilstrekkelighet og feil, og så er de uendelig lange, disse dagene.

Fæle dager uten kode, og etterhvert som energinivået øker litt: fæle dager som virker uendelig meningsløse!

Jeg er ikke av den sorten som mener at alle dager er fantastiske uansett, alt er ikke supert bare fordi det kunne vært verre.

Noen dager må man bare bli ferdig med! Og håpe at det går fort.

6 kommentarer om “Meningsløse dager

  1. Så enig så enig! Ikke glad i uttrykket «det kunne vært så mye verre»,og jeg har fått hørt det endel ganger. Jeg blir faktisk sur da. Hvem som helst kan jo gjerne prøve det veldig begrensa livet dag ut og dag inn. Så får man se hva som blir sagt da..
    En annen ting er at jeg selv er «takknemlig » for det jeg klarer på gode dager.
    Vel, jeg håper på bedring for deg og at tiden går fort! Som vanlig skriver du veldig bra 🙂

    Liker

    1. At det kan være mye verre er ingen trøst, bortsett fra med litt større overskudd og hvis jeg sier det selv, for da kan jeg bli mer klar over ressursene igjen. Ellers og hørt fra andre? Nei.

      Ønsker deg noen drømmedager!

      Liker

  2. Føler også at noen dager blir jeg bare å se det jeg ikke klarer og så er det så altfor lett å se på det andre tilsynelatende klarer. Det er sikkert fordi det er så lett å forsvinne litt når hverdagen er så begrenset.

    Håper du får gode dager med en ekstra stor dose energi!

    Liker

  3. Gjennkjennelig. Og denne årstiden, har ikke sett et solgløtt på ukesvis, og det snør/regner, mest regn, og så går dagen, man får intet ut av den, og kanskje lader man batteriene litt, uten å vite det, på de dagene der det smerter å se hva alle andre kan, de som løper ut i livet, mens man selv har fysiske begrensninger. Jeg prøver å forsone meg med min skjebne, noen ganger klarer jeg det, andre ganger gjør det på alle måter vondt. Takk for at du deler, ha en så god helg som mulig! Hilsen Kjersti

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s