Det er bare det at jeg ikke liker pausene.
Jeg vil ha full rulle hele dagen, skrive; være produktiv, legge arbeid og materiale bak meg; vite at jeg gjorde det selv.
Når verden går i knas for en mistet handleliste og all lyd stenges inne i hodet, da er det i bunnen jeg ligger. Kaver.
Det er bare det at jeg ikke skjønner det.
Jeg skjønner at timene er gått og kontakten med det jeg føler er borte, men det er liksom ikke virkelig. Det er bare på innsiden av meg.
En uke ligger bak meg. En uke full av opplevelser, erfaringer, små biter av det som gir meg mest. Jeg elsker det.
Men når jeg kaver, når jeg strever, da skjønner jeg det ikke. Da skjønner jeg ikke at det er prisen for det gode jeg betaler nå.
Når jeg ligger der kavende forstår jeg ikke at det bare er en pause, bare et lite opphold før jeg er igang igjen.
Når jeg ligger der blir jeg bare redd og utålmodig og standhaftig og trøtt. Og jeg orker ikke vente.
Melivetpaaslep 
Har ikke ME, men kjenner allikevel igjen det du skriver – om at man på en måte må lide i etterkant for de gode opplevelsen…
LikerLiker
Det er en del ting som kan forebygge nedgangen, men det er så kjedelig! Når det bare er lurt å gjøre det som kan forhindre at formen faller, er det lett å velge aktivitet istedet. Dessverre.
Det er et tegn i tiden at vi tror vi kan leve uten pauser, rart ikke sant? (tenker ikke diagnose nå, altså)
LikerLiker
Dette var en veldig god beskrivelse! Jeg liker heller ikke pausene, unntatt når de er selvvalgt, da. 🙂 Så deilig å ha en periode der du har fått masse opplevelse, men så innmari leit når betalingen blir så høy. Stor klem til deg! ♥
LikerLiker
Selvvalgte pauser er helt topp!
LikerLiker
Jeg kjenne meg godt igjen i det du beskriver. Det er ikke noe gøy måtte stoppe opp.. Håper pausen blir/ble kort!
LikerLiker
Jeg har laget meg en stilleuke, men å få det ordentlig til.. det er ikke lett å innse at jeg er kjørt inn i en boble av isolasjon med tastaturet som eneste vei ut.
Så flott å se navnet ditt igjen, Miss Ducky!
LikerLiker
kjenner meg dessverre veldig godt igjen i dine beskrivelser.Håper du får bedre dager snart.
LikerLiker
Ånei, har du det også slik? Æsj.
LikerLiker
Nei, det er ikke så lett alltid. Ville bare si at jeg er så takknemlig for alle de gode ordene du kommer med på bloggen min,jeg har hatt god hjelp i det. Så ønsker jeg deg gode,fine,balanserte dager. Klem.
LikerLiker
Takk 9name!
Det gjør godt for meg også å delta hos andre. Nå leter jeg etter balansen igjen med alle de velkjente triksene.
LikerLiker
Håper du finner noen fine dager snart. Jeg likte godt bildet ditt. Det var både illustrativt og fint. Håper dagen blir fin!
LikerLiker
Du likte bildet, altså? Fint å høre. Jeg kjenner ikke kameraet, men siden formen har tillatt fotografering har jeg forsøkt å lære meg det. Etterhvert blir bildene kanskje til og med skarpe, haha..
Jeg har en stille uke i den tro at formen ikke trenger noe mer, men vi får se.
Ønsker deg bra dager!
LikerLiker
Så nydelig og illustrerende bilde! Jeg er innom for å legge igjen en klem – du har vært stille noen dager. Håper du har god hvile og noen fine stunder.
LikerLiker
Vet ikke helt, jeg.. har det ikke kjempebra. Jeg klarer ikke heve de bra tingene jeg har fått med meg over det vonde som er nå. Klarer ikke gjøre de tingene som gjør livet bra heller, men jeg prøver hele tiden og blir sliten av det også.
Takk for at du bryr deg og spør!
Hvordan står det til med deg?
LikerLiker
Kanskje du må prøve å ikke være så streng eller forventingsfull og la tiden gå litt uten å kjempe? Jeg vet det er vanskelig og nesten umulig når man er mamma. Men det høres ut som om du trenger mere tid til å få hentet deg inn..? Det er ikke lett å smake på livet og så avstå fra det eller vente lenge på neste smule.
Jeg har det litt som deg, tror jeg. Finner ikke helt fotfeste og klarer ikke å hente meg inn til den formen jeg foretrekker, min minstedårligeform 🙂
Håper det snart kommer bedre dager for deg!
LikerLiker