Leve med ME

Vannrett liv

Himmelen er blå og bladene gule og grønne. Jeg ser toppen av trærne, de svaier litt. Jeg leser på Facebook at det var kaldt i morges, folk bruker tykkere gensere nå. Javel, så vet jeg det.

Jeg fryser selv, fingrene er kalde, som om de har ligget i isvann ganske lenge. Det ytterste laget av kroppen er kaldt, skjærer seg innover i meg. En svak motorlyd forteller meg at jeg har gjort noe i dag; tromlingen er igang i kjelleren. Jammen meg godt at jeg kan skryte av det.

Jeg ligger her i min vante stilling, med et annet pledd en det jeg pleier, hurra for forandring. Tjohei.

Tiden for protest er kanskje over, jeg har kanskje innfunnet meg med denne nye tiden der jeg reduseres til en skygge av den jeg var. I sommer.

Naturen observeres fra sofaplass, jeg er ikke i den. Jeg savner det. Liker ikke det reduserte livet fullt av mangler. Liker ikke ventetiden, lengselen mot det som er mye bedre. Mot tiden der jeg blir hel igjen.

Det føles så bortkastet å bare bli her. Liggende.

 

27 kommentarer om “Vannrett liv

    1. Joda, på en måte er det godt, men akkurat nå klarer jeg bare se hvor stort ressurssløseri det er at alle «oss» blir liggende istedenfor å bruke potensialet vårt. Det kjennes så meningsløst å holde fast ved hvilingen og jobbe for å få det til når det er så mye som skal ut, men istedet blir stengt inne.

      Liker

      1. Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg tror ikke min mening og min gjerning i dette livet er å sitte i en sofa og hekle… Det gjør vondt å miste det lille jeg hadde i sommer, og gå tilbake til et slikt ustabilt og vaklende korthus jeg er nå. Griper de øyeblikkene som er, og får det tilbake rett i fleisen med dobbel kraft hver gang!

        Liker

  1. Jeg henger meg på – kjennes litt godt at det er flere som føler det og har det slik. Selv blir jeg så frustrert, lei meg og sint av at kroppen sier stopp. Og da følger hodet med og jeg virvler meg selv nedover i en ond spiral. Noen dager klarer jeg å gripe fatt i det som er positivt i en slik hverdag men som oftest ikke.
    Takk for at dere begge deler deres tanker og følelser rundt en vanskelig sykdom.
    God bedring begge to:)

    Liker

  2. Trøst å vite det er flere som meg, men samtidig så uendelig trist å vite at det er så mange som sliter og har det vondt og tungt som meg og oss 😦 Det er lov å syntes det er urettferdig… Hvorfor meg liksom? Vi får nyte solens stråler gjennom vinduene og se bladene skifte farge der ute – kanskje orker man en liten spasertur (eller luftetur om du vil). God høst :-)) behold humøret 🙂

    Liker

    1. Jeg prøver å gjøre det jeg trenger for å ha det bra, men når evnen til dette legges på is, blir det ganske vanskelig. Da lagres behovet og vokser av seg selv, så spruter frustrasjonen og savnet ut som i denne teksten.

      Ønsker deg fine høstdager tilbake! Krysser fingre for at den fortsetter å holde seg med fint vær!

      Liker

  3. Som og se meg selv ,på de dårligste dagene,livet passerer forbi,det føles som om eg ligger inni en bobble,og verden er utenfor,banker,stikker,prøver alt,men den bobblen er jammen en hard og få hull på,.Et trist liv,med få gode perioder der eg av og til får ett innblikk i hvordan det en gang var,for så og bli sugd inn i den bobbla igjenn,må gudene vite for hvor lenge ❤ Føler med deg,takk for at du deler dine følelser med oss andre ❤

    Liker

    1. Det er veldig vondt når energien rekker akkurat til å få en liten smak av det livet en gang innebar, og så er den borte igjen! Det er like fort borte som et blitslys slukker, men følelsen varer.

      Kjenner, dessverre, så godt igjen beskrivelsen din, Bente!

      Håper resten av høsten din blir bedre enn dette!

      Liker

  4. Det føles veldig bortkastet å bare være og ikke leve, men du har likevel gjort en stor forskjell for andre, i og med at du har blogget i dag. Det er mange som kjenner seg igjen i ordene dine og som finner trøst i det du skriver, fordi de da føler seg mindre alene. Slik føler jeg det iallefall. Tusen takk.

    Liker

  5. Før i dag vurderte jeg å lage ett blogginnlegg på bloggen min som går ut på at «må vi alltid være så fornøyd/positiv?» Det ble med tanken, men det bør absolutt få lov å synes livet er urettferdig og det som følger med. Noen jeg kjenner sier til meg» det kunne vært så mye verre» Gjett om jeg ble lei meg da det ble sagt. Jeg skjønner at det er for å se på den lyse side, men det kunne vært såå mye bedre også ! Jeg føler med deg, og jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal si annet. Sender deg en klem <3.

    Liker

    1. Takk for at du spør!

      Jeg har det egentlig ikke så verst, men lider en del av frustrasjoner for tiden.. Det kjennes som om hjernen sklir unna hver gang jeg forsøker å bruke den, og så klarer jeg ikke fullføre eller sette ordentlig igang det jeg ønsker eller trenger for å ha det bra. Hjernens funksjon er haltende og da kommer jeg liksom ikke noen vei.

      Takk for at du bryr deg, det gjør meg rolig!

      Sniker meg snart inn til deg for å lese, gjerne innlegget du nevner!

      Liker

      1. Ah jeg vet hva du mener ! Ønsker deg gode dager. Velkommen innom bloggen min når som helst. Fint å kunne lese (og skrive) når man har overskudd til det, og ikke minst at hjernen «henger med».

        Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s