Livet som det er

Den lille sorte

Noe pirker i døra og jeg vrir på meg. Små dask av noe bløtt slutter ikke og uten min reaksjon legger han på to ynkelige pip. Han vil inn.

Det vil sikkert være bra for deg, argumenterer han og stiller seg ved siden av ungene, ser på meg. Så du ikke er alene her hele dagen, legger han til, sier ikke mer.

Jeg tenker på all sanden vi må kjøpe, på doen som må renses, på maten prinsippene sier skal kjøpes i dyrebutikken og ikke på Rema. De to store guttene har lagt sin første barndom bak seg, og har kommet ut av den uten smokk og bleier, sover i sin egen seng og ordner det meste selv. Orker jeg en ny oppdragelse?

Jeg ser for meg alle gangene jeg må redde den pelskledde fra ledninger og jage han ned fra bord. Jeg ser for meg bekymringer; hvor er han nå? Jeg ser for meg bunker av ark med beskrivesler av dyret og hvor han sist var observert. Jeg ser for meg timer hos dyrlegen og pels på toppen av bokhyllen. Orker jeg?

Jeg vet så godt at det er meg det handler om, det er jeg som må oppdra igjen, jeg som må organisere og styre, jeg som må sørge for at alt fungerer.

Kosen ser jeg bort fra, tviholder på de praktiske sidene, huker meg fast ved tanken på alt styret og maset jeg ser for meg at kommer. Nei’et er støpt i betong.

Men så skjer det noe.

Jeg vet ikke hva det er, men det er som om noe smuldrer opp. Jeg tror det kom sprekker i fastholdelsen av styret og maset da livet ble større igjen, da jeg klarte ser noe mer enn oppgavene i livet. Noe åpnet seg, lot meg inkludere mer, jeg vokste opp og strakk meg ut i full lengde fra den lille klumpen jeg var. Det ble mer plass i meg, i livet.

Den lille sorte er min lille venn. Det hender han kommer når jeg lokker på han, hvis han ikke er for opptatt med noe annet. Han prater med meg og forventer svar. Rommet er ikke tomt mer.

Jeg blir sliten noen ganger, tenker la meg være i fred, men livet har vokst, jeg rommer mer. Han er ingen belastning, selv når han krever sitt. Å våkne til svak brumling, myk pels inntil kinnet, en liten som legger poten oppå hånden.. Tomheten fylles, ensomheten reduseres. Det er oss to.

2013-09-02 19.10.55

15 thoughts on “Den lille sorte

  1. På dagen en måned før jeg ble syk fikk vi katt. En vakker rampete Sibirkatt med egne og svært så sterke meninger. En virkelig opportunist. Jeg har aldri vært i tvil om at han er årsaken til at jeg ikke har blitt deprimert. Hver gang jeg hadde en mørk dag løftet han meg opp med kos og med fantestreker. Fikk tankene mine over på noe annet enn egen form og tilstand. Etter to år fikk vi katt nr 2. Ei forsiktig lita jente som er veldig sær, som liker å ligge inntil, men ikke på og slett ikke for nærme, og slett ikke vil ha kos. Så blir hannkatten syk og vi tar et sårt farvel. Igjen står vi med en hunnkatt som ikke vil kose. Som ikke vil ligge oppå, men inntil, og bare ved føttene. Sakte, men sikkert finner hun sin plass i familien. Faller til ro, begynner å kreve sin plass. Da jeg ville stå opp i morges la hun seg oppå magen min og knurret. Beskjeden var klar! Du trenger mer hvile. Jeg våkner et par timer senere til en katt som maler og en sms fra mannen: «Jeg skjønte på katten i morges at du har en dårlig dag. Det er te på thermosen og matpakke i kjøleskapet».
    Vi har en katt som liker best å ligge inntil, og ikke så mye oppå. Som er sykepleier og som sier i fra at nå trengs det hvile. Som ikke viker fra meg på dårlige dager, som bruker dokassa inne enda hun foretrekker naboens blomsterbed. En katt som varsler mannen om dagens form, en katt som kommer forsiktig og vil ha kos på dårlige dager og som ikke finnes interessert i kos på gode dager. Hn er verdens vakreste pus og hun betyr enormt mye for oss, men aller mest for meg. Hun gjør lange dager kortere, og det er meg og henne mot resten av verden.

    Lik

    1. Så heldige dere begge to er som har slike gledesspredere i hus! Jeg er så glad på deres vegne! De bringer mye jobb og frustrasjon til tider, men selskapet er verdt gull og grønne skoger! Min største sorg er at min kjæreste ikke tåler pelsdyr..

      Lik

  2. Hadde en helt svart katt som barn. Utrolig masse kos og selskap i den 😊 Dessverre ble jeg allergisk 😞 Nå har jeg lest om forskning på katteallergivaksine, så kanskje det kan bli en gang?
    Kos deg med din nye venn 😄

    Lik

  3. Så vakkert skrevet! Jeg er glad for at det som var støpt i betong allikevel kunne endres og at du har fått en å dele stillheten med.

    Jeg koser meg med tekstene dine. De litt dypere som krever at jeg tenker og gjerne vil skrive ett ordentlig svar, de skal jeg svare på i morgen – bare jeg får hvilt litt slik at jeg kan formidle tankene mine. I morgen kommer ikke så ofte lengre, men vit at jeg verdsetter bloggen din selvom kommentarene mangler, foreløpig.

    Lik

  4. Så rørende å lese.
    Har selv katt, som gir meg mye glede i hverdagen.
    Hun kom til oss for to år siden, og hadde da gått ute en stund.
    Kan ikke si annet enn at, hun har blitt gullet vårt 🙂

    Lik

  5. Koselig med pus i hus. Sant som du skriver at de er med på å senke stressnivået. Så koselig det er å komme pus i møte om morgenen. Han stryker seg inntil bena mine, går nesten i åttetall rundt for å virkelig gni seg godt inntil meg. Jeg setter meg på huk, og han hopper opp i fanget mitt. Vil ha kos, mye kos. Hver dag og så ofte vil vil gi. Det er mye kos med pus. Men også litt jobb. Men det får være. Gleden er større. Vi har også allergikere i familien så vår Sibirkatt er fantastisk på den måten – vi tåler den 😃. Kos videre

    Lik

  6. Jeg har en nydelig katt, Mollie, som er 5 måneder nå og en stor koseklump. Jeg merker en enorm forskjell på humøret mitt og kvaliteten på hvile etter vi fikk henne. Hun gir meg ro, og er fin å småprate med når jeg er alene hjemme på dagene. Jeg ler mere etter hun kom inn i livet mitt. Katter er virkelig vidunderlige dyr! 😃

    Lik

  7. Jeg tror katter er sendt til oss fra et guddommelig vesen for å gi oss det vi trenger av kjærlighet, omtanke og hvile når vi trenger det. Mine to fungerer på to forskjellige måter. Den ene vil gjerne ligge inntil og brumle til meg for å fortelle meg at livet er godt. Den andre vil gjerne ligge delvis oppå med suttekluten sin, mens hun forteller meg at jeg gir henne trygghet.
    Det har vært noen dager med både bekymmer og tårer, når damene mine har vært både borte og syke. Det har vært noen dager med fortvilelse mens pus har vært ute, og sist sett ved en godt trafikert veg. Og det har vært noen dager der man har vært bekymret over at man kanskje ikke hadde nok penger igjen av lønna til å kunne kjøpe ordentlig kattemat til dem.
    Men det har vært overflod av dager fulle av tillit, kjærlighet, fredelighet, trygghet og ro.

    Lykke til med pusen 🙂

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s