Jeg kjenner kroppen dirre og en stille bevegelse vugge tankene fram og tilbake, på vei til noe større.
Alt jeg vil si, alle meningene jeg trenger å få luftet, de slår seg til ro når jeg ikke vil. De skal ut, ikke lande, men tåpelige hindringer stenger dem inne.
Hvor har du gjort av deg, lille hjerne? Når smuldret du opp og lot det ytre være igjen?
Melivetpaaslep 
Jeg tror hjernene har tatt en tidlig høstferie. De er sikkert på et skikkelig kult sted!
LikerLiker
Håper den snart kommer til klarhet igjen!
Klem
LikerLiker
Det hadde vært herlig om vi hadde klart å få hjernen til å fungere slik som da vi var friske. Noen ganger føles det håpløst når de kognitive funksjonene er så dårlig og skrivelysten er stor.
Håper det blir bedre dager for deg!! 🙂
LikerLiker
Hei kjære deg. Du har en herlig blogg som jeg liker å lese. Jeg har selv nettopp laget meg en blogg, håper du har lyst å titte innom? Klem fra Nina. 9name.wordpress.com
LikerLiker