Leve med ME

Den reduserte

Så sitter jeg her da, med tanker som langsomt sviver i et hodet som tetter seg til mer og mer. Passasjen blir trangere mens behovene reguleres og tilpasses det nye livet. Den uvillige aksepten trues fram og limes med dårlig lim.

Denne morgenen er god i all sin begrensning. Fra sofaen lyder dype drag av høstens frukter, en liten gutt er slapp og selskapssyk. Hans far leser side etter side mens den lille, som ikke er liten lenger, lytter og sukker. Forkjølelsen har landet og jobber seg større.

Utsikten er blitt lenger, noen busker er kuttet ned, noen er borte. Jeg kan se noen meter mer. Suget, det langsomme intense suget etter noe mer er blitt effektivt kuttet ved beskjeden om at den lille muligens er magesyk også. Lengselen etter det friske, energigivende forblir en lengsel, et udekket behov som etter en tid blir til en sorg, en slags stillstand av tom befrielse.

Lengselen etter frihet til å forme mitt liv og mine hverdager som jeg trenger dem, tørkes og smuldres opp. Tilbake er skallet og tomheten, tilbake er den tørre lengselen. Tilbake er oppgittheten og omstillingen til det nye livet, den reduserte utgaven av meg selv som lengter etter den nye friheten. Som motvillig omstilles til et liv med symptomdominans og viten om at det hele kunne vært forbi, ikke skjedd i det hele tatt.

Det ligger ingen villighet i dette, ikke noe av dette er valgt. Jeg må bare akseptere, svelge unna og dynke restene i liv. Ta vare på det som ennå er der.

Det finnes ingen løsning. Jeg drukner i det som kommer. Det fins ingen flukt.

6 thoughts on “Den reduserte

  1. Om jeg kunne, ville jeg gi deg fluktmuligheten! Om jeg kunne, ville jeg springe sammen med deg i skog og kratt! Eller kanskje heller gå, Jeg har så mange hvorfor. Så mange spørsmål uten svar.Et av dem er dette: Hvorfor finner man ikke et botemiddel på denne sykdommen? Når de sier at vitenskapen har kommet langt?Man kan utføre både det ene og andre, men hjelpe syke ungdommer……Jeg føler med deg, om det kan være en trøst.Og selv føler jeg meg privilegert som har hatt så mange friske år. og som fremdeles kan være med i det pulserende livet. Og jeg ønsker deg av hele mitt hjerte at dine dager blir solfylte…

    Lik

    1. Takk, Anne Britt!

      Jeg holder en knapp på Rituximab-studiene og tror løsningen kan ligge der for mange. Jeg håper selvsagt at jeg er en av dem, men er stor nok til å mene at dersom det handler om prioritering, så bør de yngste prioriteres høyest og dernest aleneforeldre. Men: Det er heldigvis ikke opp til meg selv å avgjøre.

      Lik

  2. Tenk om vi også kunne fått ferie inni mellom… sukk…

    Håper den lillestore kommer seg og ellers;
    Mange gode ønsker om mye godt til dere alle. Klem 🙂

    Lik

    1. Hvis hverdagen ble regulert inn etter min kropps behov, ja det hadde vært noe helt annet! Utrolig dumt at vi må tilpasse oss samfunnet, hehe!

      Den lille store er nok bedre i morgen, kanskje vi kan fylle på med mat til og med.
      Håper det står bra til med deg og hos dere!

      Lik

  3. Jeg kan ikke sette meg inn din situasjon og jeg kan nok ikke forstå dybden. Det jeg kan gjøre er å ønske alt godt for deg, håpe på bedre dager og bedre tider.
    Jeg kjenner litt på samme følelser (tror jeg) rundt det å faktisk akseptere, og følelsen av å bli fratatt valg rundt egen skjebne. Jeg vet det er vanskelig og er en prosess som blir en del av deg i lang tid.
    Håper du finner din vei.

    Klem fra meg

    Lik

    1. Hei og velkommen til bloggen, molar!

      Det er alltid vanskelig å ta innover seg hva andres liv innebærer, glemmer det selv når dagene er bedre. Da kan jeg ikke skjønne hvor ille det har vært. Egentlig like greit at slike minner gjemmes bort.

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s