Refleksjoner rundt behandling og bedring

Nesten som om jeg får meg selv tilbake

Etter ustø vandring på de samme, få kvadratene i flere år ble øynene blinde og ørene døve; jeg hadde mistet utenfra-blikket på stedet mitt. Det var bare en boks med vegger som stengte inne livet mitt.

Med utsikt til nærmeste hus eller en vegg av høye trær ble verdenen enda mer avgrenset enn den allerede var oppi hodet mitt. All kreativitet kom innenfra, de ytre påvirkningene var der knapt. Det var tomt. Og dagene var korte samtidig som de aldri tok slutt.

Med bedre form åpner verden seg og øynene ser utover istedenfor innover. Det ytre blir tatt inn og gjort til en del av meg. Endelig består jeg av mer enn det minste!

Jeg plukker biter av livet jeg tidligere har forlagt; limer dem fast til meg igjen – blir større og helere, nesten som om jeg får meg selv tilbake.

10 thoughts on “Nesten som om jeg får meg selv tilbake

    1. Drøm, ja, men så vet jeg (forhåpentligvis ikke) hva som skjer når jeg «våkner» igjen og drømmen tar slutt, altså når hverdagen er her igjen. Inntil videre får jeg brukt mer og mer av meg selv og det nytes – vær du sikker!

      Lik

    1. Ja! Og når det skjer blir det så tydelig hvor redusert livet har vært og hvor mye av «en selv» som midlertidig legges på is. Heldigvis er det ikke slik at det blir borte, selv om det kan virke slik når årene går uten nevneverdig bedring. Nå har jeg min beste tid, deilig.

      Så er det godt å lese at du også er i bedring og har hatt noen gode opplevelser i sommer!

      Lik

  1. Noen ganger, «later som», når formen har vært dårlig over lengre tid, så blir jeg litt blind. Jeg føler at jeg blir sittende litt i det samme mønstret fordi det «er» sånn. Det som får meg til å forstå at jeg har litt mer energi, er når jeg begynner å legge merke til det jeg har rundt meg. Rot. Ryddig. Irriterende et-eller-annet.

    Jeg ser dessverre ikke så godt innover heller når jeg er i dårlig form, det er bare vakuum, liksom.

    Håper vi begge kan se utover mot en date på fredag. HÅPER!! Ser frem til!! 🙂

    Lik

    1. Den «normale» formen er utrolig tilpasningsdyktig og vender seg fort til det nye funksjonsnivået. Det er litt skummelt hvor raskt det går. Det forkludrer til synet på hva som er normalt. Opplever det særlig klart når jeg treffer vanlige folk, da blir det så veldig tydelig hvor annerledes mitt liv er.

      Kjenner så godt igjen det du sier her!

      Lik

  2. Jeg har lest de siste innleggene dine, og også artikkelen i Allers! Jeg har lyst til å si så flott, men ordet blir kanskje litt feil eller kan misforståes. Jeg mener det er så flott at du syngliggjør, at du forteller «verden» hvordan denne sykdommen er, at du går i dybden som få andre med ME klarer, du har ordet i din makt, og du bruker den på en kjempefin måte. Gratulerer med artikkel i Allers!

    Jeg leste også innlegget der du snakker om samspillet mellom blogger og leser, om dette at graden av elendighet er proporsjonal med leseres interesse. Det er et stort tema. Det er jo fint at mange syke og andre synliggjør, setter ord på ting som har vært «bortgjemt» og «glemt», satt lokk på, usynliggjort pga fordommer eller andre faktorer. At noe kanskje eksponerer seg mye pga at man da får mer oppmerksomhet/flere lesere, kan hende, men samtidig tenker jeg at det er et luksusproblem i forhold til det motsatte, at ting forblir skjult, er behengt med uvitenhet og fordommer.
    Selv ville jeg aldri skrive noe for at flere skal besøke min blogg. Jeg skriver min blogg helt ut fra hva jeg føler jeg har lyst til å skrive om. Og jeg har vel vært skuffet et par ganger over å se at et lite innlegg om Nordea vekker mer oppmerksomhet enn at jeg skriver alvorlig om det å leve med ME.
    Det største problemet i bloggverden vil jeg si er den oppmerksomheten moteblogger får. Det er så mange av dem, og de får mye oppmerksomhet, og de er med på å forme blant annet unge jenters kroppsideal, og på å fremme det jeg ser på som helt overfladiske verdier.

    At bloggere som har vinkling på sykdom, problemer og andre alvorlige ting, ser jeg ikke på som noe problem.

    Takk for alt du deler!

    Lik

  3. Jeg skulle jo egentlig ha tilføyd at jeg gleder meg STORT med deg over at du er bedre, at du føler deg helere. Å plukke biter fra et liv du tidligere har forlagt, det er vakkert og det er sterkt og lese, og du må bare leve i alt du har av energi, nyte) Å få seg selv tilbake, nydelig!

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s