Leve med ME

Verden lukker seg om meg

Igjen stenges utsikten, og blikket fanger ingenting.

Så vakkert livet er blitt, skulle jeg skrive, men dagene gikk og skyene kom. Jeg rakk aldri skrive det. Lykken jeg kjente mistet sin harmoni. Dagene fløt bort uten min regi. Jeg skulle vise deg hvor frisk jeg virker, latt deg se lyset i øynene mine, lurt deg til å tro at jeg faker ME, at det er en lunken spøk.

Bildene ligger klare, som et pent symbol på mitt nye liv, men nå viser de bare løgnen. Det var en illusjon, en kortvarig flørt med det normale. Nå er den gamle virkeligheten her igjen. En virkelighet med tunge vegger som står så altfor nærme.

Jeg har ting jeg skal ha gjort, spørsmål jeg skulle svart på, ting jeg selv har valgt å følge opp. Nå kan jeg ikke. Jeg strever med hvert ord, tviler på om dem jeg taster gjengir det jeg tenker. Jeg mister tilliten til egne formuleringer, tviler på vurderingsevnen og sunn logikk. Jeg vet ikke om jeg treffer de tastene jeg skal. Jeg ser ikke.

Fallet er overraskende, men forutsigbart. For mange dager med feil valg, feil vurderinger av egen kapasitet, forstyrrelser av sunn rytme, en rekke ting jeg ikke kan kontrollere selv. En god porsjon glede og livskraft innimellom. Bruk av ord jeg ikke liker.

Så vokser fengselsportene, snart fylles taket, siden senkes det. Om en stund kan jeg bare ligge. Flere dager senere snevres fokuset inn, livet klippes bort, jeg reduseres; blir snart til en tilstand av fullstendig tilstedeværelse med tankeflukt som variasjon. Dager som ikke kan delegeres bort, doneres bort, kastes bort.

Er det egentlig noen mening i dette her?

16 kommentarer om “Verden lukker seg om meg

  1. Hadde alltid håpet om at nå snur det.. hver gang jeg hadde slike gode perioder og ble like skuffet hver gang nedturen kom. Men tenker at det vitner om at man ikke har mistet håpet om at det blir bra igjen en gang og det tror jeg er viktig for å klare å «holde på vettet» når formen er virkelig laber. Ønsker at det snart kommer en ny god periode for deg og måtte det bli en lang og aller helst en varig en!! Opplevde også at mange ganger så var de kjekke og normale tingene jeg fikk gjort i den gode perioden nesten verdt den kommende krasjen. Lykken over å føle seg tilnærmet normal for en stakket stund kan ha en høy pris ved ME. Sender gode tanker og ønsker at sommeren gjør noe godt for deg!

    Liker

  2. Eg forstår, så altfor godt. Livet er vakkert og for oss som ikke kan nyte det like ofte som de fleste så blir det enda viktigere å huske på hvor vakkert det er. Når jeg er frisk nok til å ikke synes at fuglesang er smerte i mine ører, så er det utrolig vakkert.

    Liker

  3. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, for dette er så trist. Jeg blir grepet av ordene dine, for du har ordene i din makt, og jeg kan ikke annet enn å sende av gårde positiv tankekraft som kunne løfte deg opp til en bedre hverdag uten disse hemmende plagene – Om jeg bare kunne!!!

    Liker

  4. Hysj, hør, vi hører deg – du ER fortsatt! Og fingrene dine treffer alle de riktige tastene, beskriver og berører langt inne i hjertet. Det er så ensomt å ligge der ordfattig blant trange vegger, men prøv å hvil og vit at du kommer tilbake snart. Og du, nå har du smakt litt på livet igjen, selvom prisen ble så høy så fikk du kanskje den første munnfullen av ett ventende måltid.

    Liker

  5. Hei Anne-Helene!

    Du skriver jo så fint at det er ren poesi å lese innleggene din. «Dagene fløt bort uten min regi», er en fin måte å utrykke seg på. Enten vi er syke eller friske liker vi å ha kontroll over så stor del av dagen som mulig, men med denne sykdommen så glipper det nesten helt i de dårlige periodene. Eller….det føles i hvert fall slik.

    Håper formen blir bedre snart og at du får hvile og holde rutinene. Sommeren kan kreve mye av oss og noen ganger må man bare la det stå til.

    God bedring i dagene framover! 🙂

    Liker

  6. Vakkert skrevet med et uvakkert innhold. Dine formuleringer gir ordene vinger, de setter spor hos meg, de beskriver så varmt, skjørt og godt. Men likevel skulle jeg ønske det var annerledes. At du ikke kjente på innholdet slik du må. Varme tanker til deg.

    Liker

  7. Hei, kjære deg! Så leit å lese at du har det slik akkurat nå. Jeg har vært innom bloggen din mange ganger de siste månedene for å hente mot og styrke. Ofte den første siden jeg oppsøker når jeg har våknet grytidlig om morgenen og fortvilet lurt på hvilken diagnose jeg ender opp med. Du har så mange fornuftige tanker rundt det å være kronisk syk. Mye av det samsvarer med hva jeg selv føler, uten at jeg har klart å sette ord på det…….kloke refleksjoner som hjelper et forvirret og frustrert hode å rydde opp litt i kaoset. Vet at jeg ikke kan sette meg inn i din situasjon, å være foreldre med tidvis invalidiserende sykdom må være et fullkomment mareritt. Føler slik med deg og alle dem som er i samme situasjon. Håper dere stiller først i køen når Rituximab skal prøves ut. Tusen takk for at du er den du er, og er villig og modig nok til å dele med meg og andre. Sender deg en superklem som kompensasjon for alle de takknemlige klemmene jeg har ønsket å gi deg så lenge nå.

    Liker

  8. Det er et fint innlegg du har skrevet, men det er veldig trist også. Det er tungt å få en smak på livet også miste det gang på gang. Og selv hvor mange ganger jeg forsøker å minne meg selv på at de gode periodene ikke varer, kommer alltid håpet om at kanskje vil det vare denne gangen.. Men selv om det er vanskelig når de tunge dagene kommer tilbake, ville jeg ikke vært de bedre periodene foruten heller. Det er jo fint når jeg er i de, og dessuten så vet vi jo i de dårlige periodene at det mest sannsynlig vil komme en god periode igjen før eller senere. Håper din neste gode periode kommer raskt!

    Liker

  9. Så trist å lese. Nedturene er fryktelige. Håper det stabiliserer seg fort og at du igjen kan være litt mer i verden. Men husk at for dine nærmeste er det nok at du ER. Stor hvil-godt-klem til deg ❤

    Liker

  10. Du er og du er deg, til en hver tid. Selv når du ikke finner»deg selv» og pusterommet er en centimeter stort.
    Så er det bare å ønske at de gode timene, dagene, ukene kommer. For de kommer nok. En dag 🙂
    Mormorklem. 🙂

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s