Omtrent som et møte på NAV virker sommeren på meg. Et møte som ikke slutter. Alt som ikke fungerer og alle mine svakheter må jeg løfte opp og vise fram. Alle mine forestillinger om det som er bra må justeres, realitetsorienteres og sammenlignes med normaltfungerende.
Jeg faller som vanlig gjennom, ligger plaskende og kavende i et gjørmete, stinkende hull gispende etter frisk luft og håper noen rekker ut en hjelpende hånd.
Igjen tror jeg at jeg er upåvirket av andres lykke og har evne til kun å glede meg med dem, men jeg kjenner det stikker i magen. Jeg kjenner mengden lykkelige feriestatuser spiser seg innover meg, eter glupske biter av gleden, spytter ut skuffelsen.
Ordet ‘nei’ er det hyppigst brukte ordet i mitt vokabular. Nei, det går ikke; nei, det kan jeg ikke. Det graver seg innover, moser motivasjonen, gruser optimismen. Og likevel: alt dette må jeg leve med, skyve til side som gardinet om morgenen skyves vekk for å slippe inn lyset. På med solbrillene, grip fatt i restene og finn den helsikes feiren for helvete!
Og: Forstår ikke folk hvor vanvittig privilegerte de er som kan velge så mye mer og som slipper søke NAVs tillatelse for å dra på ferie?
Melivetpaaslep 
uff… veldig gjenkjennelig… det burde være ei god tid vi går i møte, men det er mye som ellers i året er skjult under overflaten som nå kommer piplende og stikkende frem… Håper og ønsker gode dager og stunder for dere alle.
LikerLiker
Det blir så utrolig tydelig hvordan det egentlig står til i disse tider. Du har skrevet godt om det selv, synes jeg, så jeg har anbefalt innlegget ditt på Facebook-siden min.
LikerLiker
Takk!
LikerLiker
Jeg gjenkjenner fra mitt ståsted, og sukker sammen med deg…
LikerLiker
Det blir et dobbeltsukk!
Folk må få skrive det de vil, så jeg forsøker ikke begrense deres rett til det, men det er godt å få sagt litt om hvordan det påvirker likevel. Mange har det som oss.
Ønsker deg gode sommerdager!
LikerLiker
Takk, og det samme til deg – Klem
LikerLiker
Jeg vet ikke hva andre med forsåvidt god helbred (og ferieplaner) tenker, men jeg er i alle fall fullstendig klar over at jeg er gyselig heldig. Og har vett til å sette pris på det. Ønsker deg en så god sommer som den kan få blitt.
LikerLiker
Det er godt å høre, Mandagsmor!
For folk som ikke har ekstreme begrensninger (selv eller i nær familie) er det for meg et mål å bevisstgjøre akkurat dette. Være tilstede i seg selv og være klar over hvor godt livet er – selv om ikke alt er perfekt.
LikerLiker
Jeg fylte ut skjema til NAV i dag selv… I år skal jeg nemlig med på ferie, koste hva det koste vil! Men, ja, sommeren er fin og vanskelig på samme tid!
LikerLiker
Det er særlig det faktum at ferier som må bestilles ikke kan tilpasses formkurven som gjør det tøft. Nav-biten gir meg følelsen av å være en liten unge som må spørre om lov av voksne..
LikerLiker
Hei 😉
Veldig godt skrevet, eg føler inderlig med deg, og kjenner meg igjen!! Eg har ikkje ME da, sjøl om legene var inne på den diagnosen også når de skulle prøve å diagnostisere meg for 13-14 år siden. Å planlegge noe ferie tur utenlands er utenkelig, både økonomisk og helsemessig. MEN en må prøve å gjøre det beste ut av det, og prøve å nyte sommeren slik det er mulig, og ikke sammenligne seg med andre 😉
Og eg har funnet ut at NEI er et fy-ord for meg! Så eg prøver alltid å ordlegge meg på en måte der eg slipper å si NEI, KAN IKKJE, KLARER IKKJE osv… For sjøl om det er realiteten, graver en seg enda lenger ned når det blir påpekt hele tiden! 😦 (SOm feks når eg må prøve overbevise NAV om at eg ikkje klarer jobbe….. har ikkje vert sykere på lenge! )
Ønsker deg en så god sommer som overhode mulig, og aller mest at du skal bli helt frisk !!! 😉
Klemmer fra ei som skjønner litt hvertfall 😉
LikerLiker
For min egen del så gjør det ikke så mye, jeg drømmer uansett ikke om de store ferieturene, men det er andre som er viktigere enn meg. Å ikke sammenligne, vet ikke helt jeg, kan man egentlig det? Vil vi ikke alltid se oss selv i sammenheng med dem?
Les gjerne denne:
https://melivetpaaslep.wordpress.com/2013/03/21/amputert-morsrolle-fordi-jeg-har-me/
Samme erfaring med nei-ordet som deg. Det er bedre å vente med å avtale og legge fastlagte planer til en er på ja-siden. Da blir det et mer positivt fokus og en slipper nedturen med å ikke innfri forventninger eller å måtte avlyse. Det er det som har størst negativ effekt på meg.
Det som også er vanskelig er at verden rundt har litt andre behov enn det som kan passes inn i et «ME-mønster». Alltid like utfordrende (for å bruke et positivtladet ord) når hverdagene er få og feriedagene mange.
Ønsker deg en god ferie! Jeg håper at du kan følge dine behov mest mulig samtidig som du får mye tid sammen med dem du liker best!
LikerLiker
Du oppsummere det så fint. Resten av året gleder jeg meg over både bilder og statuser om turer og ferier, men nå om sommeren er det litt sårt å ikke kunne delta. Kanskje mest pga av de rundt meg som jeg ikke kan feriere sammen med? Og skoleferie som barna lengter sånn etter er uendelig lang for en som trenger mye hvile. Men det er gode ting også, frukter og bær, markblomster og lukten av regnvåt asfalt for å nevne noe. Ønsker deg det beste, jeg setter pris på bloggingen din.
LikerLiker
Hei Therese!
Det er noe med det at trykket blir så massivt, det er overalt og da merkes det så godt. Nesten som 1 1/2 måneden før jul; kan ikke slippe unna hvis en vil ha kontakt med verden.
Selv om sommeren kan by på prøvelser så har jeg likevel den forventningfulle gleden i meg som skaper idéer om hva jeg vil gjøre sammen med barna. Drømmen om å få oppfylt noe av dette lever ennå!
Takk for at du forteller litt om dine sommererfaringer!
Ønsker deg det beste!
LikerLiker
Vi som fungerer i det daglige har godt av å lese ditt hjertesukk. Det er alt for lett å glemme at man er blant de privilegerte.Ønsker deg alt godt, og at du kan få noen dager innimellom med smak av sommer og positive svar på all lengsel.
LikerLiker