Helt stille står jeg, kjenner roen dempe all aktivitet, alle tanker. Jeg setter meg ned, kjenner bakken under meg; gresset, stråene, litt mose. Et lite stykke bortover er bakken dekket av lett krøllet liljekonvallblader. Ikke særlig lenger borte er elva stor og bred, jeg ser et insekt sveve to centimeter over dens overflate. Lenger ute svømmer en and og for omtrent en time siden svømte en bever forbi. Neste gang knipser jeg den!
Den fineste plassen jeg vet om er stedet som gir meg det jeg ikke visste jeg trengte. Naturen kommer inn til meg, viser meg vei, lar meg erfare det den har lengtet etter like lenge som det har vært en hemmelighet for meg.
Det er her jeg skal være. Det er nå jeg skal være. Ikke se bakover, ikke leve livet baklengs med snublefot, men la alt som tilhører det gamle få tørke ut på egenhånd. Ikke gi det næring.
Men det er vanskelig når påminnelsene er mange, når det som var stadig blir dyttet opp i ansiktet på meg; når det jeg ønsket kanskje ikke er det jeg ønsker nå. Det er vanskelig når jeg må bygge og legge til rette for noe som kanskje returnerer, når livet er slik at jeg ikke må forholde meg aktivt til det nå. Da er det vanskelig å holde fast ved det som er nytt. Da er det lett å langsomt gli bakover og oppdage at livet er blitt levd baklengs så altfor lenge likevel – selv om jeg strittet mot og sa nei uten at noen hørte fordi stemmen var for svak til å nå ut.
Du skriv så levande!
Takk at du deler @-}–
LikerLiker
Det var hyggelig å høre!
LikerLiker
«Den fineste plassen jeg vet om er stedet som gir meg det jeg ikke visste jeg trengte». Det skriver du, og jeg tenker, dette er det ikke alle som vet. Selv finner jeg også styrke i naturen, det er der jeg lever akkurat i nuet. Som i dag, som eneste tilskuer til tre harer som lekte på enga.
Jeg vil sitte sammen med deg, bare å være. Ikke tenke framover, eller tilbake. Tusen takk, du, for at du deler tankene dine med meg.
LikerLiker
Det er rart hvordan man brått forstår at det som manglet har man fått.
LikerLiker
Håper du får noen forlengsdager – naturen et godt hjelpemiddel!
LikerLiker
Det håper jeg for deg også, Trude!
LikerLiker
Det er alltid så fint å lese tekstene dine. Du skriver og maler så fine bilder med ord!
Håper det kan bli noen fine sommerdager på deg! 🙂
LikerLiker
«Male med ord» – det var fint sagt, Johnny!
LikerLiker