Media, samfunn og meninger

Jeg kunne vært deg

Melivetpaaslep

Jeg tenker på hvor tilfeldig livet er.

Du kunne vært meg og jeg kunne vært deg, men jeg ser bare det du vil vise meg og vet ikke om jeg ville byttet med deg om jeg hadde kunnet. Noe av det jeg drømte om kan jeg faktisk gjøre, min tid er kommet raskere enn jeg trodde den skulle. Jeg kan bruke min våkne og tilgjengelige tid på å skrive og utvikle den siden av meg. Hva vet jeg om hva du kan?

Kanskje sliter du med at den du giftet deg med aldri viser forståelse og driter i hva du mener. Kanskje sliter du med tanker som motarbeider deg og som lyver om hva du kan og at du duger. Kanskje sliter du med en arbeidsgiver du ikke liker og som stikker kjepper i hjulene på deg. Kanskje slites du i stykker av dårlig samvittighet eller kanskje har du så dårlig råd at du ikke vet hvordan du skal få betalt neste strømregning. Kanskje er livet ditt så tungt at du ikke ser noen løsning.

Jeg tenker at jeg kunne vært deg. Jeg kunne slitt med en rekke ting det forventes at jeg skal slite med fordi energien min er for knapp til å gjøre mange av disse vanlige tingene. Jeg kunne vært deg, som forventes å være lykkelig bare fordi du har energi til full jobb, barn og et sosialt liv. Jeg kunne vært deg, som ikke orker henge med på prestasjonsjaget og som blir ulykkelig av det. Jeg kunne vært deg, som forventes å holde maska og vedlikeholde fasaden for å ikke røpe hvordan det egentlig står til.

Jeg kunne vært en lykkelig overalt-dame som er ressursperson for lokalsamfunnet, som stadig tar initiativ og som elsker alt hun gjør, og som presenterer alt det beste i livet til sine viktigste personer. Jeg kunne vært henne mange forsøker å strekke seg mot, som alle ønsker å være venn med, som uten at hun vet det bidrar til å forskyve normalitetsbegrepet og stadig heise forventningene opp.

Jeg kunne vært hun som er saksbehandler på NAV, som tenker at det er noe galt med moralen min, som bare ser på meg som en del av statistikken og som glemmer at jeg er et helt menneske. Hun som har som mål å redusere antall uføretrygdede og dermed insisterer på å fortsatt holde meg på AAP. Selv om ingenting tyder på at det er bedring i sikte. De statistiske forventningene er det viktigste av alt, for det viser hvor flinke det lokale NAV-kontoret er.

Det meste om andre mennesker vet vi lite om, kanskje ingenting. Det er så lett å la seg tro at andre har det mye bedre enn oss, for det vi ser hos andre er så mye tydeligere enn det vi ser i oss selv. Vi burde kanskje se bedre etter, lytte mer innover?

Ingen er bare det vi ser, kanskje ikke engang oss selv.

~~

Innlegget er inspirert av blant annet kronikken Dumskapens system – om NAV sett fra innsiden.

~~

Nå er det hele 100 som liker bloggen på Facebook, vil du og?

Publisert av Melivetpaaslep

Jeg skriver om hvordan det er å leve med sykdommen ME, for meg. I tekstene vil du få et lite innblikk i hvordan livet kan være med store begrensninger. Det er ikke diagnosekrav for å lese her! Velkommen så mye!

25 kommentarer om “Jeg kunne vært deg”

  1. Alle har sine skjulte kamper.
    Alle har sine sår og tabber.
    Alle har sine styrker og sine svakheter.
    Alle er mer enn vi tror, også vi selv.

    Noen ganger tenker jeg at det skulle vært greit å vært en annen, men tanken blåser veldig fort forbi. Klart det er tidvis veldig tungt å være meg selv, men det er faktisk enda tyngre (og mer frustrerende) å skulle være en annen. Vi er alle best som oss selv, og det viktigste vi gjør er å bli en bedre «meg selv». Vi vet aldri hva vi vil møte i livet, men vi kan bestemme hvordan vi forholder oss til hva vi møter.

    Og da havnet jeg litt utenfor igjen, men du satte tankene i gang!
    Håper dagene bare blir lettere og lysere der borte hos deg.
    Kjempeklem til flotte, supre du! 🙂

    Liker

    Svar

  3. Der fikk du igjen satt ord på noe essensielt.Ingen kjenner andre enn seg selv fullt og helt, og noen ganger kjenner man ikke seg selv heller. Jeg har lest en bok som heter»På seg selv kjenner man ingen andre», og det var faktisk rett. Til tross for de sår jeg har fått i livet, er jeg meg selv på godt og ondt. Det gjelder å finne sine ressurser og bygge videre på dem. Du skriver, og jeg skriver,og det er en gave. Snart er jeg ute med min fjerde bok etter at jeg ble syk, og dette er med og løfter dagen min. Jeg vil ikke sammenligne meg med deg, for jeg er meg, og du er deg. Det finnes alltid muligheter, det tror jeg på. Alternativet er å gi seg over for livets brutale innspill. Da har man tapt. En må kjempe en kamp, og i seg har en uendelige muligheter. Vær glad for at du orker å kjempe, det er også gull verdt.Mange gir opp, når motgangen kommer, de mangler nok en styrke som ingen andre greier å gi dem. For når alt kommer til alt, er det bare ens egen styrke som kan bære en fram. Kjære Anne – Helene. Du gir meg så mye, fordi du gir av deg selv og ikke pakker dine vonde sider inn i bomull. Du nevner NAVs mangel på forståelse – Som jeg ønsker at de kunne lest noe av det du skrev…..!

    Liker

    Svar

    1. Det er også en annen bok under samme tema som heter «På seg selv kjenner man bare seg selv», morsomt og treffende!

      Oisann, jeg visste ikke at du er fortatter. Legg igjen lenker til bøkene dine her davel!

      «For når alt kommer til alt, er det bare ens egen styrke som kan bære en fram» JA, det er også min erfaring.

      Jeg vet at folk som jobber i NAV leser innleggene mine og jeg håper at noe av det jeg skriver blir tatt med videre, at det jeg skriver gjør en forskjell.

      Liker

      Svar

  5. Hei. Jeg gir deg mitt favorittsitat; «Gi meg sinnsro til å godta det som ikke kan forandres. Gi meg mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å skjønne forskjellen» (Reinhold Niebuhr) Så ønsker jeg deg en dag av det gode slaget. En dag med mye lys, mye sol og mye varme. Klem fra mettemia

    Liker

    Svar

  6. Kommentar som ikke skal modereres 🙂 Se på bloggen min om humla. Hva med om du tok utfordringen, se Moseplassen, og laget en blogg om humlen, og sendte utfordringen videre til to nye bloggere? Alle type blogger er utfordret, mammablogger, samfunnsblogger, moteblogger osv. Utfordringen er gøy, den litt annerledes, den overrasker leserne litt og den gir bare glede. Klem fra megarare mettemia

    Liker

    Svar

    1. «Kommentar som ikke skal modereres»?
      Er uhyre sjelden jeg gjør noe med kommentarer før de publiseres, i tilfelle er det fordi den som legger inn kommentaren selv ber om det eller at det er så langt unna folkesjikk det går an å komme, at det er fullstendig irrelevant (= spam) eller at det bryter fullstendig med hva denne bloggen står for. Så: Ikke vær redd for sensurering. At jeg har på moderatorbegrensning er for å unngå at kommentarer av det nevnte slaget kommer gjennom og for å slippe å huske på hvor det er kommet kommentarer. På den måten er det litt større sannsynlighet for at jeg får til å svare på kommentarer.

      Skal sjekke Moseplassen, ble nysgjerrig nå.

      Liker

      Svar

  7. Vi har alle en plass å fylle, og den skal vi fylle på vår egen måte. Ingen vet hva som er inne i andre mennesker. Noen ganger vet vi det ikke selv en gang. Noen framstår som «vellykket» (etter de normene samfunnet har definert), andre som mindre vellykket. Men alle har vi våre kamper – de fleste foregår på innsiden. Det handler om å finne fram i sin egen innside, først og fremst.

    Veldig godt skrevet – gir tanker og assosiasjoner til mange saker 🙂

    Liker

    Svar

  9. Bra innlegg! Sliter selv med en kronisk sykdom og er delvis ufør. Likevel tenker jeg at jeg er heldig i forhold til mange andre og vet ikke om jeg ville ha bytta om jeg fikk det. Skulle selvfølgelig gjerne vært helt frisk og kunnet jobbe 100%, men det jeg sliter med er til å leve med og jeg har ikke annet valg heller. 😉 Min erfaring er at mange har noe de sliter med, så livet er ikke bare bare.

    Liker

    Svar

    1. Livet er ikke bare-bare, men hvorfor er det så mange som tror at livet skal leves i lykkerus? Det er ikke rart at mange blir ulykkelige og utbrent i forsøk på å nå et fullstendig urealistisk mål.

      Liker

      Svar

  10. Og jeg kunne vært deg, tenkte jeg. Livet deler ut kortene tilfeldig og du vet aldri hva du får på handa i neste runde. Det er verdt å ta med i betraktning i møte med andre mennesker.

    Liker

    Svar

  11. Hei.

    Jeg kunne kanskje vært deg. Men jeg er meg. Og noen ganger blir jeg spurt om jeg ville livet mitt skulle vært annerledes, Noe jeg har vanskelig for å ønske. Til tross for at livet til tider har vært vanskelig, og kan være det fremdeles. Jeg vokste opp med vold og trusler om vold, Så jeg vokste opp med stort sett å være redd, Jeg har ødelagte lunger og en angst som begrenser livet mitt merkbart. Men om det livet jeg har levd ble borte hadde jeg også mistet det som er bra ved meg, tenker jeg. Og noe av det som er bra er på en måte som hjørnestenene i livet mitt, og noe er også en ren konsekvens av det som ble vanskelig.

    Mitt voksne liv har handlet mye om kunst. Men min oppgave i livet er ikke lenger å bli rik eller vellykket, om det noen gang var det. Min oppgave handler om kommunikasjon og formidling. Den er å snakke om verdier, mellommenneskelighet og å løfte opp retten en har til å være den en er, enten jeg velger å gjøre det gjennom tekst, bilder eller annet. Ikke fordi jeg har svaret på alt, men heller fordi jeg er i stand til å peke på problemstillinger og spørsmål som ikke alltid blir stilt. Om jeg hadde vært en annen, hadde jeg også gjort noe annet. Det kan hende at dette andre ville vært mindre utfordrende eller smertefullt, men det er ikke nødvendigvis slik at det ville gitt meg mer mening av den grunn.

    I dag er jeg ufør, men jeg arbeider likevel tre dager i uka i et fellesatelier. Et arbeid som ikke er økonomisk motivert, men handler mer om en trang til å si ting og om å ha et liv med mening. De dagene jeg ikke er på atelieret er jeg også ganske aktiv. I hvert fall til tider. Men alt går i mitt tempo og på mine premisser.

    Om noen av dine lesere er fra Bergen, er uføretrygdet og har en kunstnerisk side, så sjekk ut linken. Kanskje kan dette være med på å gi flere en hverdag med mening.

    http://www.gallerivox.no/vox/hjem

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    Liker

    Svar

  12. Du skriver så godt – om alt. Vet du, jeg kjenner meg så ofte igjen.
    Det du sier om forventninger i et av svarene over tror jeg er en nøkkel. Jeg er realistisk forventningsfull – da treffer jeg ganske ofte 😉
    Fint å følge deg!

    Liker

    Svar

Hva tenker du?