Mestring, drømmer og håp

Jobben min

Tilfeldigvis lot jeg blikket gli over stillingsannonsene i avisa for et par uker siden og der var jobben min! Helt sant! Det var akkurat en slik jobb jeg ville søkt på om jeg hadde kunnet orke så mye som et jobbintervju. Det var en 50 % stilling på kontor ikke langt unna her jeg bor. 10-15 minutter på sykkel og så hadde jeg vært der – helt perfekt! Arbeidsoppgavene var omtrent noe sånt som jeg har sett for meg som første stilling etter altfor mange ME-år. Jeg kunne brukt min #SoMe-erfaringer og latt kreativiteten blomstre!

Det er lenge siden jeg innså at jobb, som vanlige folk definerer det, var en umulighet. Jeg har tatt farvel med arbeidslivet og skilt min identitet fra yrket jeg hadde og utdannelsen jeg tok. Jeg er på mange måter fristilt fra slike rammer.

Stillingsannonsen fylte meg ikke med uro, lengsel eller savn. Jeg registrerte bare at slik var det; det var en slik stilling som skulle vært min og som kanskje kan bli det en gang. Før det skjer, må jeg finne på noe annet. Jeg tror nemlig at selv om en ikke passer inn i rammene til et tradisjonelt yrkesliv, så kan man skape sitt eget som tar hensyn til de rammene som finnes.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal definere meg selv, men ‘kreativ’ er et vel så beskrivende ord som ‘selvstendig’ (iallfall dersom vi sikter til tankevirksomhet). Alle kunstnere tar intuisjonen på alvor og kunsten vokser fram fra strenge rammer og trange skjemaer, gjerne litt dårlige forhold. Kreativiteten trenger rammer for å ha noe å bryte løs fra, ikke som reisverk. Jeg vil si at jeg har noen av de «kvalitetene» i livet!

Jeg jobber med min egen kreativitet, med å ikke ville så altfor mye, men kanskje styre retningen for den bedre enn jeg klarer per i dag. Jeg tror på egne muligheter, men opplever at jeg stadig kommer like langt når jeg prøver å lage produkter av den. Å stå å stampe er virkelig ikke noe godt. Det er som å endelig ha klart å karre seg opp på en høy fjelltopp og så orker en ikke se på utsikten, bare sovner fra skjønnheten og belønningen. Ikke veldig stas, altså.

Jeg søker etter fornyelse, etter hvor jeg skal bygge veien videre. Jeg tror jeg må gjøre det selv, siden det er jeg som skal gå på den.

Livet står på en måte stille, men jeg er klar for å bryte stillheten. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det ennå.

~~

Det går litt i rykk og napp med tekstene mine, men på Facebook møter du meg oftere. Det hender jeg legger ut lenker til andres innlegg eller annet jeg vil dele med deg. I perioder er jeg veldig «flink» til å følge opp kommentarer her, men så stopper det helt opp. Det kjennes ikke ut som om jeg kan styre det og jeg prøver å ikke presse meg til å gjøre ting jeg ikke er klar for. Det er på en måte sløsing av tid og det sakter bedringsprosessen, så derfor prioriterer jeg andre ting høyere. Jeg vil likevel at du skal vite at jeg leser og setter pris på alle spor som legges igjen! Ønsker deg en flott helg!

11 thoughts on “Jobben min

  1. Jeg kjenner meg så veldig godt igjen i dette. Det står i stampe. Det er ikke noe godt i det hele tatt! Jeg vil videre, fremover og oppover! Vil noe helt annet enn dette. Men, så er det bare sånn her det er. Det er kanskje litt trøst i å strekke seg litt allikevel…

    Lik

    1. Du som er flink med symaskinen, er du på vei til å få deg Epla-butikk? Det ville kanskje vært noe for deg? Tilbud og etterspørsel og du får gjort nytte for deg «utenfor» hjemmet. Dessuten er det vel temmelig lavterskel for deg, eller hva?

      Lik

  2. Ja, man føler at gode ting bare flyr forbi hodet… uten at man klarer å delta .

    Skulle ønske det dukket opp en drøm av en jobb her i området, ikke fulltid, bare nok til å gi mestringsfølelse delux 🙂

    Lik

    1. Jeg insisterer på å delta, det må bare bli på en alternativ måte som jeg kan kontrollere selv.

      Har du undersøkt hva slags alternativer du har? Vil tro det er noe i nærmiljøet du kan gjøre siden du er i stand til å jobbe deltid/delvis.

      Lik

  3. Livet virkar innimellom urettferdig!
    Godt at du deler, det er mange som forstår og veit akkurat korleis dette er.
    Eg skal ikkje klage, jobbar 100% og vel så det..
    Men har nære, kjæte som av ulike grunnar ikkje deltek i arbeidslivet.

    God helg!

    Lik

  4. Godmorgen 🙂 Jeg har jo som du vet fulgt deg en stund- og i dag kjente jeg at jeg blir så glad på dine vegne. Annerkjennelse og aksept av at slik er det akkurat nå. Det er det aller vanskeligste for mange, også for meg. For jeg vil så gjerne tenke fremover. Og når en ikke helt vet hvordan fremover blir så kan det fange. Å anerkjenne og akseptere gir frihet tror jeg. Så hurra for deg i dag 🙂 Morgendagen kommer likevel 🙂 Ha en strålende dag !

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s