Leve med ME

Uten evighet

Stemmen svikter, leppene flytter seg; fuktes av noe vått og lett salt.

Noen hark støtes ut, blikket er uklart, kroppen kryper liksom sammen, inn i seg selv.

Som en puddingaktig masse nekter den å innordne seg viljen min; lever visst sitt eget liv utenfor min kontroll.

Jeg prøver å samle den, hente meg inn, bli den jeg er, men jeg glir ut i små drypp og lange slintrer sklir gjennom fingrene mine. 

Tar det aldri slutt?

Skal dette være alt,

for alltid?

7 thoughts on “Uten evighet

  1. En dag av gangen..ikke evighet.
    Tenker jeg jeg.
    Som samler på små skår som glitrer. Kanskje av noe jeg mistet?
    Det blir bedre!
    Sender en varm klem

    Lik

  2. Av og til er kjennes det ut som for alltid – Vanskelig å bevare optimismen bestandig. Heldigvis kommer det alltid dager der jeg ikke gaper over alt samtidig, der jeg tenker mer: EN dag om gangen, En dag … *Hang in there* 🙂

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s