Leve med ME

Uten evighet

Stemmen svikter, leppene flytter seg; fuktes av noe vått og lett salt.

Noen hark støtes ut, blikket er uklart, kroppen kryper liksom sammen, inn i seg selv.

Som en puddingaktig masse nekter den å innordne seg viljen min; lever visst sitt eget liv utenfor min kontroll.

Jeg prøver å samle den, hente meg inn, bli den jeg er, men jeg glir ut i små drypp og lange slintrer sklir gjennom fingrene mine. 

Tar det aldri slutt?

Skal dette være alt,

for alltid?

Reklamer

7 kommentarer om “Uten evighet

  1. Av og til er kjennes det ut som for alltid – Vanskelig å bevare optimismen bestandig. Heldigvis kommer det alltid dager der jeg ikke gaper over alt samtidig, der jeg tenker mer: EN dag om gangen, En dag … *Hang in there* 🙂

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s