Høytid

Snart slutt

Året nærmer seg slutten og jeg lurer på om det betyr noe. 

Alle dagene året har lagt bak seg, alle timene fylt med innhold som noen ganger har laget seg plass i hukommelsen, andre ganger ikke. Det kjennes så mye bedre å tenke i timer enn dager, fordi dagene som ble borte er mange fler enn jeg er komfortabel med. 

Betyr det noe? Hva betyr noe?

Jeg har startet på så mange innlegg, de fleste av dem i hodet mitt, men noen av dem er også lagret som kladd her i bloggen. Mange er forkastet, som mange av mine erfaringer er det. 

Den siste dagen av året er i morgen. Overalt fôres vi med hva vi skal ønske, med hvor mange kilo vi skal miste, hva livet skal inneholde. Det skyver meg bort. Jeg blir på nytt skyvet ut av andres univers. Min verden er uforenelig med andres. Noen ganger er det like greit.

Andre ganger gjør det vondt. Å være utenfor. Å ikke være den som kan taste statuser som forteller «normal», som holder meg innenfor. Utenforskapet gjør at kreativiteten settes på prøve, men også får enormt gode vekstforhold. Det er i smerten kunsten skapes. Jeg sammenligner meg ubeskjedent med forfattere som i mine øyne er store, med anerkjente musikere. Hvorfor? Fordi det gir gjenklang i meg selv, det sier meg at det som presser på fra innsiden trenger uttrykk. Ellers dannet det trykk, som øker, som smerter mer. Jeg inspireres av folk som lar smerten komme ut i konstruktive former, som står på og ikke gir seg. Jeg inspirers av folk som gir det fra seg, som skriver det ut, som skriker det ut, som treffer meg midt i det vondeste, som tar fra meg pusten og all selvkritikk, som skaper en kreativ diaré. 

Årets nest-siste dag. Jeg lar musikken flyte innover og lukker øynene for tastefeil og tankefeil, lar det som skapes renne ut og flyte utover. Noe inn, noe annet ut igjen. Omskapt smerte, fra sansing til bokstaver; fra meg til deg.

Årets nest-siste dag. Jeg lar den smelte ned, som snøen utenfor vinduet jeg ikke ser. Holder fast ved alt som ellers sensureres bort fra mediabildet, fra venners status i sosiale medier, fra meg selv. Jeg flyter. Snart puster jeg. Tar farvel med dagen. Lar neste år komme. Som det vil.

~~

Hvis du vil kan du følge bloggen min via Bloglovin’. Trykk på ordet i blått. Jeg ønsker deg et godt nytt år og takker for at du har fulgt bloggen i 2012 og for alle innleggene du har delt med andre. Takk også for kommentarer som har gjort meg klokere, tristere, gladere og som har gjort innleggene mine utfyllende og bedre! Dere er viktige for meg og mange andre!

17 kommentarer om “Snart slutt

    1. Jeg tror iallfall at det er skadelig å la det vonde forbli der inne, så er det selvsagt ulikt hvordan en håndterer det og får det bort. Jeg synes det er viktig at vi tar det vi føler og opplever på alvor og ikke skyver det bort før det er bearbeidet slik at det fortsetter å nage og plage.

      Du har skrevet et godt innlegg jeg har lest, men ikke hatt mulighet til å kommentere ennå, men jeg kommer!

      God nyttårsaften ønskes deg!

      Liker

  1. Flott skrevet synes jeg, neste år må bare komme som det vil. ❤
    Jeg ønsker deg alt god, og håper at ditt år blir fylt av fred, kjærlighet og håp! Tusen takk for at du har vært en god medblogger i det gamle, og ser frem til følget videre inn i det nye! 🙂

    Liker

  2. Kjære, kjære deg. Jeg vil ønske deg et godt nyttår 2013. Måtte dine innerste ønsker gå i oppfyllelse. Takk for at du blogger. Vi trenger å få vite om sykdommen du sliter med. Du er ung og du vil, jeg håper inderlig de snart finner nøkkelen til denne invalidiserende sykdommen! Jeg syns det er så flott det du sier om at kunsten skapes av smerten, så for all del fortsett å skrive, og det gjør ikke noe om du roper ut smerten din. Inderligheten i innleggene dine og at du vil noe, løfter tekstene dine. Det er sant at vi ikke skal pakke smerten inn, du skal slippe å smile når du har det vondt, du skal slippe å be om unnskyldning når dagene er vonde. Samtidig skal du tro på den positive tankens kraft, så tro på forandringen! Jeg vet ikke om du leser min Parkinsonblogg, du er velkommen til å lese i den: http://www.123hjemmeside.no/Nathaniel/18499787
    Klem til deg, kjære bloggvenn – fortsett å kjempe, skriv!

    Liker

  3. Heia kjære deg, og takk for god deling ! Jeg takker også for godt følge i 2012 og gleder meg til nye delinger i 2013 🙂 Når jeg leser dette innegget får jeg lyst til å si at du kanskje bare skal legge ut innleggene før de går i kladden-noen ganger kan det være det umiddelbare som er skummelt og holder tilbake, men at det i det umiddelbare ligger store gullkorn som kan glede deg å dele. Varm klem til deg fra meg 🙂

    Liker

    1. Jeg vet at tekstene jeg skriver og ikke publiserer er gode, men de er for nære og jeg kan ikke blottlegge meg så mye. Selv om jeg sikkert bare ville mottatt støtte, så innebærer det å ikke respektere mine egne grenser.

      Jeg har som prinsipp at alt jeg legger ut skal jeg tåle ikke-støttende tilbakemeldinger, og en del av det jeg skriver er ikke av en slik karakter.

      Ellers så skjønner jeg hva du mener, Tanketrollet!
      Jeg ønsker deg et godt nytt år og jeg håper at du føler trygghet nok og trang til å dele mange av dine tanker, refleksjoner og undringer i året som kommer. Jeg setter stor pris på deg og tekstene dine. Vit det!

      Liker

  4. Og nå er det begynt, det nye året. Det gir en følelse av forventning å skrive 1.januar. Den første av 365 blanke dager. Det må komme det som kommer, noe annet valg har vi ikke. Jeg ønsker at det som kommer til deg i 2013 gir deg følelsen av at det går rett vei!

    Gode tanker fra
    Lene

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s