Barn og familie

En sånn som ikke jobber

Blikket hans undersøker meg, venter på svar. Jeg tenker meg om, forsøker å finne den rette formuleringen som et barn kan forstå.

Han er ikke store karen, men tankene er mange. Jeg ser at det beveger seg i hodet på han. Han er gjest i mitt hjem og har heldigvis ikke forstått alt som er uhørt å spørre om.

Han har ikke lært å hemme seg selv og pakke spørsmål inn slik at det er umulig å forstå hva han mener.

Jeg er glad. Og jeg tenker at flere burde være som han: Åpne og nysgjerrige.

Åpne spørsmål besvares med åpne svar. Åpne spørsmål setter skammen på prøve: Er den der? Forsøker jeg skjule eller bortforklare; gjøre det mindre enn det er?

Jeg er en sånn som ikke jobber. Jeg er ikke stolt av det. Jeg tror at jeg ikke skammer meg. Jeg kan heller ikke forsvare at jeg ikke gjør det, jeg er ikke så komfortabel med det.

Med ærlighet skal ærlighet svare. Erkjenne og bare det.

9 kommentarer om “En sånn som ikke jobber

  1. Det er så mange såkalte nettroll der ute som kan få frem skammen… men man skal ikke skamme seg. Man har vært uheldig, og plutselig en dag kan det skje dem. Deler innlegget ditt på twitter ❤

    Liker

    1. Takk for at du delte, Støvkorn!

      Det kan være lett å glemme at vi har stor påvirkningskraft og noen ganger kan det være vanskelig å beskytte seg mot nedbrytende holdninger.

      I innlegget var det heldigvis ikke snakk om det. Det var bare åpent spørsmål fra et barn.

      Liker

  2. Barn har en egen evne til å si det som det er, og ferdig med det. Kan være verre med voksne enkelte ganger er min erfaring.
    Kjennes ut, som jeg selv har vært gjennom hele skalaen av følelser, når det gjelder mitt liv utenfor arbeidslivet. Det er som det er, og jeg orker ikke skamme meg mer kjennes det ut som.

    Liker

    1. Voksne har en tendens til å verdilegge så mye og tar ikke er spørsmål for det der er. Det kan være slitsomt å forholde seg til. Ærlige spørsmål fortjener ærlige svar.

      Skam er gjerne skjult og vanskelig å få øye på. Jeg tenker at den noen ganger kan dukke opp i situasjoner der man ikke er forberedt, selv om det ikke er en følelse som preger hverdagen.

      Liker

  3. Det er ikke ofte noen spør hvordan det går, og mener det. Jeg tror de lar være å spørre for liksom å beskytte meg, men egentlig er det vel seg selv de beskytter. Jeg har forlengst sluttet å skamme meg over å være syk, det er de som ikke bryr seg som burde skamme seg, synes nå jeg.

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s