Livet som det er

Ditt lunefulle beist!

Du er motstridig og motvillig igjen? Hmm.. vel, jeg begynner å kjenne deg ganske godt og vet hvor lunefull du kan være, ditt beist!

Så du bryr deg ikke om alle støvdottene som flyr? Nehei, så det er slik du vil ha det?! Lukk øynene mine davel, så ser jeg like lite som du gjør.

Du nekter å flytte på meg, du venter og lar tiden gå, skyver ansvaret over på andre og langt vekk fra deg selv – sleipe faen!

Skjønner du ikke hva kalenderen forteller deg: Desember, for helvete! Hva betyr det, fortelle meg – ikke måp!

Hvorfor er det alltid opp til deg? Hva med meg?

Hva med alt jeg vil som du nekter meg? Hva med alt det smarte og gode jeg skulle gjort, alle gavene jeg skulle kjøpt, turene jeg skulle gått til jeg ble så sliten at hele gata ble tåkete av pusten min?!

Og hva med likestillingen og alle kjønnsrollene jeg ikke får oppfylt?! Jeg ligger for H*!?!** lat som en mann! Altså en sånn gammaldags, mannedritt, ikke den fantastiske fyren som fanget meg mange år tilbake.

Hører du at jeg knurrer? Hører du at fingrene varmes opp? Hører du at jeg tar sats og snart tvinger deg opp og pisker meg rundt og lar deg tape kampen? Gjør du?!

Glade jul, gale juleslit, forskrudd og forvridd – ingenting er som det skal være og jeg skriver og skriver i håp om å skyve deg bort, tvinge fram avstanden mellom meg og deg. Jeg skriver for å frigjøre meg fra ditt fengsel, fra dine nykker og tåpelige innfall. Jeg skriver og søker løslatelse. Hører du? Jeg har fått nok!!

La meg gjøre alt jeg skriver om, la meg oppfylle alle mine ønsker slik at jeg med det samme kan oppfylle andres ønsker. Jeg er lei av å være inventar, jeg er ikke engang et oppdatert og moderne et – er skremmende langt fra siste mote.

Nå er det virkelig nok. Skal vi ikke bare gjøre det slutt slik at jeg kan fly igjen?

13 thoughts on “Ditt lunefulle beist!

  1. Er det ikke rart hvordan sykdommen festner sitt lammende grep hvert år akkurat på denne tiden. Det er akkurat som om kroppen helt har sluttet å fungere. Jeg gir ikke opp, men begynner å bli temmelig lei nå og depresjonen lurer..

    Lik

    1. Jeg har sluttet å se på det som tilfeldig, det er ganske forutsigbart for min del og for så vidt logisk, men jeg skulle gjerne hatt et høyrer funksjonsnivå som basis.

      Jeg håper du klarer å finne en måte å unngå depresjon på, slik at dagene ikke blir enda tyngre for deg!

      Lik

  2. Anne-Helene! Du skriver så levende at jeg føler at jeg er inne i hodet i ditt! Føler at jeg selv kjenner det på kroppen, selv om jeg langt fra gjør det. Ønsker dere en fredelig og koselig jul sammen! Stor klem fra Vibeke.

    Lik

  3. Kjenner igjen en del her ja. Om alt egentlig – julebeistet kommer hvert år, med sine utfordringer. Ulike for oss, men allikevel energitappenede på hvert sitt vis.
    Skulle ønske vi slapp alle mann.
    Hører du det julenisse- det eneste jeg ønsker meg er livet tilbake!

    Sender en klem

    Lik

  4. Og jeg blir jo selvfølgelig rasende når jeg leser meg nedover i innlegget. Jeg tror jo selvfølgelig at det er en mann du snakker om. Det er vel skrevet i overført betydning henstillet til ME-beistet som en sier i en kommentar over her? 😯
    Håper du likevel får en fin Luciadag.
    Miraklem i førjulstria. 😉

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s