Leve med ME

Sitteterapi

Når beina vrir seg uten at en bevegelse er synlig og hjernen er fylt av betong, er det bare en ting som gjelder:

Å sitte.

Det tar tid og det tærer på tålmodigheten. Uroen krever bevegelse, magen krever mat, med tvang holdes det nede.

Sitteterapi.

Mens jeg sitter trenges tåken bort og varmen stiger. Mens jeg sitter forenes det ytre med det indre, jeg blir en helhet.

Uttrykkene trenger seg frem, vil bli hørt, vil bli skrevet. Jeg lar det komme ut.

Alt jeg har oppnådd brister når beina treffer gulvet. Som frostisen knuses under barneføtter.

16 kommentarer om “Sitteterapi

    1. Takk for det!
      Det hjelper ingenting å holde det skjult, iallfall, så da er det bedre å formulere ting på en lesbar måte, synes jeg. Det er en måte å gi det bort.

      God natt til deg også!

      Liker

  1. Sitteterapi er nødvendig, men jeg må ha varmepute i baken i tillegg, da går det an å samle seg litt. Men det tar tid å gjennomføre dagen på den måten, når man må samle seg mellom hver aktivitet, så døgnet forskyves stadig… God bedring!

    Liker

    1. Det med forskjøvet døgn har du helt rett i, men i en perfekt verden skal man da kutte ut enkelte gjøremål slik at det tilsammen ikke blir for mye. Så lett å si!

      Tror du er ny her? I tilfelle vil jeg ønske deg velkommen!

      Liker

      1. Er ikke ny, men skriver ikke alltid under fullt navn lenger. Ellers synes jeg det er rart hvor mye lettere det er å samle seg når man sitter tilbakelent enn når men legger seg helt ned. Det er akkurat som det indre stresset i kroppen kommer mer frem i liggende stilling. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å få sove? God natt!

        Liker

        1. Jeg kjenner deg igjen nå, var bare ikke vant med nicket ditt.
          Jeg har aldri tenkt på om det er lettere å hvile målrettet når man ikke ligger flatt, så der ga du meg en idè. Kanskje det kunne være lurt å bruke noen tykke puter til å støtte opp ryggen din når du skal sove?

          Liker

Hva tenker du?