Mestring, drømmer og håp

Gresset er grønnere på jobb

Nå er jeg klar for å jobbe!

.. tenker jeg mens jeg drikker restene av kopp nummer tre med te. Jeg surfer litt på stillingsannonser og er innom en rekke organisasjoner, setter av litt tid til forestillingen om hva arbeidslivet kan tilby meg og hvor ettertraktet jeg antakelig er.

Ettersom tiden går øker bevisstheten om alle fordelene jeg har og hvor mye kompetanse jeg har tilegnet meg gjennom årene jeg har gått (sittet!) hjemme. Jeg har virkelig ikke ligget på latsiden, all den tiden jeg har vært noe i nærheten av våken.

Selvtillitten har ikke lidd noe nød – tvert imot har den vokst – og dårlige minner og erfaringer har blitt liggende der de oppstod – et sted for mange år siden. Noen ganger, bare noen, kommer de tilbake; som sleipe slanger brer de seg rundt meg med påminnelsen om alt jeg har gjort feil, alle svarene jeg aldri kom på før lenge etter de skulle vært avgitt og hvor dårlig jeg var til praktisk utførelse av fysisk arbeid. Jeg var alltid på etterskudd selv om jeg jobbet hardt hele tiden. Faktiksk brukte jeg all fritid på jobben – selv når jeg ikke var der. Disse minnene er likevel bare minner og har lite med min nåværende virkelighet å gjøre.

Dagene har få timer før ‘kveld’ er riktig benevnelse; døgnet er feil dimensjonert. Døgnrytmen er alternativ. Likevel ser jeg standhaftig for meg at jeg er ønsket på mange arbeidsplasser; likevel forestiller jeg meg at jeg snart er klar for å jobbe igjen. Viljen kunne kanskje klart 200 % stilling? Det er ikke noe i veien med selvbildet, iallfall, eller kanskje det er overskudd av kreativitet som lurer meg?

Behovet for betydning er påtrengende, å gjøre nytte for meg insisterende. Å bli sittende med fingrene på tastaturet gir mening, men det ville gitt enda mer mening dersom det var en pris på prestasjonene.

Alle går på jobb, mens jeg blir sittende. Hjemme. Alene. Det er langt nær så spennende som på film. Drømmen om jobben er levende, men samtidig fjern. Jeg vet ikke lenger hvordan det er å jobbe – hver dag. Iallfall ikke i vanlig forstand: Å jobbe for noen, å få betalt for innsatsen.

Gresset er grønnere på jobb! Jeg tror antakelig det er både mer givende og mer selvbekreftende enn det faktisk er, for selv om jeg husker alt slitet, vet jeg samtidig at jeg aldri fungerte helt normalt mens jeg jobbet. Jeg har rett og slett liten erfaring med å jobbe med normalt energinivå. Bildet mitt av yrkeslivet er kanskje mest av alt en forestilling?

Jeg er villig til å finne det ut. Jeg må bare bli normal først.

 

 

 

10 thoughts on “Gresset er grønnere på jobb

  1. Hva er det normale? Sett med mine øyne er du normal, du som jeg. Derimot er du ikkke frisk og på den måten faller litt utenfor det A4 livet vårt samfunn betegner som normalt.
    At gresset er grønnere på jobb kan nok hende, men ugress er det der også, kanskje bare litt andre sorter enn i ditt gress.

    Men forstå meg rett, jeg forstår på mange måter hvordan du har det. Og jeg liker måten du formidler det på. Fortsett med det ❤

    Lik

    1. Hei Gry!

      Når jeg sier at jeg må bli normal først så er det ikke så alvorlig ment, altså. Jeg leker litt med normalitetsbegrepet og synes generelt at samfunnet har godt av å få det utvidet. Det er etter min mening altfor snevert. Det er vel derfor jeg ønsker å skrive mer om samfunnsrelaterte temaer og bruke min erfaring på vanlige problemstillinger. Jeg er ikke så glad i at vi, som et samlebegrep på oss som faller utenfor A4-standarden, blir gjemt bort. Vi må synes!

      Lik

  2. Jeg synes å kjenne igjen noe av det du forteller her, om enn fra et litt annet ståsted.
    Kanskje kan arbeidsliv bli en virkelighet igjen for oss begge….
    jeg har ikke sluppet tanken helt enda.
    Ha en god kveld!

    Lik

    1. Jeg har nok sluttet å tenke på normalt arbeidsliv som en realitet for meg (det veksler litt), men et alternativt kan jeg tro på.

      Når jeg snakker med folk og deltar i samrefleksjon og diskusjoner forstår jeg at jeg har lært en god del. Det vil jeg så gjerne dele og jeg tror jeg har en god del å komme med. Grunnholdningen min er at jeg ikke skal drive med noe hjemme som kan omsettes i arbeidsinnsats, og jeg er grunnleggende ressursorientert, så det er nok derfor jeg av og til svinger innom jobbtanker. Jeg er likevel klar over at jeg kanskje har et litt romantisert syn på hva arbeidslivet kan tilby, er kanskje ikke helt realistisk.

      God kveld til deg også, bibbi!

      Lik

  3. Pedagogikklæreren min på lærerskolen kalte det «normalitetsdømming». Så det er en annen måte å si det/se det på 😉
    Kjenner jo godt disse tankene. Noen dager, når jeg sitter fredelig her i sofaen og strikker, så kan jeg føle meg HELT normal (bortsett fra at det kanskje er tirsdag formiddag og «alle» andre er på jobb, bortsett fra meg), helt til jeg beveger på meg eller begynner å gjøre et eller annet i huset.

    Å romantisere «verden der ute» er jo kjempelett når man nå sitter her i tåka. Alt må være bedre, liksom, og «hvis bare» så vil alt bli helt fantastisk.

    Er ikke det normalt, da? Alt er bedre der alle andre er 😉

    Kanskje er vi ikke så unormale allikevel.

    (Skrevet med glimt i øyet, jeg kjenner definitivt på alt det du skriver om.)

    Lik

    1. Jeg SER glimtet, altså! Smiler stort her, jeg, for jeg kjenner meg så godt igjen. Det er akkurat slik det er: så utrolig bra så lenge vi sitter stille og gjør ganske lite (etter at vi har sittet en stund, så tankene får plass igjen!), men så flytter vi på oss (bare fordi vi holder på å sulte ihjel eller må så innihampen på do!) og da kommer realitetsorienteringen brått og uønsket. Noe så urettferdig!

      Denne normalitetsdrømmen om jobb og det der, det er sikkert det samme som når folk som sliter på jobben tenker at vi har det så lett. Vi kan tross alt eie sofaen fullstendig uten konkurranse!

      Lik

  4. Nå tror jeg ikke på deg lengre! Du har skrevet 8, åtte, innlegg siden du delte ut I Love Your Blogg Award til meg. Og hva leser jeg nå? Du er klar til å begynne og jobbe? Du bare påberoper deg ME for å få sympati :p Melivetpaaslep du lissom’

    Jeg som virkelig er syk, har tatt meg en pille, og takket deg for prisen du delte ut for 3 uker siden 😀 Observer. og lær av en som har mer erfaring i å spille syk.

    Lik

  5. Drømmen om …
    Drømmen om å fungere etter eget ønske og ikke etter sykdom og skades tillatelse drømmer man stadig om. Selv om realitetskrasjet sier noe het annet. Og torner og ugress finnes i den mest tilsynelatende velpleide hage og noen maler plenen grønn også 🙂
    Ha en flott fredag 🙂

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s