Media, samfunn og meninger

Tidsklemmen er et luksusproblem!

Den siste tiden har mye spalteplass blitt viet tidsklemmen i et farsperspektiv, for tidsklemmen er ikke forbeholdt mødre. Tidsklemmen er på et underligvis blitt et bevis på hvor vellykket, viktig og uunnværlig man er – skal vi tro fremstillingen i media.

Hvorfor snakkes det ikke om at tidsklemmen ofte skyldes for høye krav og for mange selvvalgte gjøremål? Hvorfor snakkes det så lite om at det er prioritering det er snakk om? Når forventninger til huslig standard senkes lavt øker den disponible tiden til andre, ønskelige ting. Det er et enkelt regnestykke, selv for en som sliter kognitivt.

Kortere arbeidstid for friske mennesker er ikke et samfunnsansvar. Kortere tid for småbarnsforeldre, som 6-timersdagen, er det samme som å si at foreldre ikke selv eier tiden sin og ikke selv kan styre over den. Slik er det vel ikke?

Som langtidssyk med store begrensninger har jeg mye uønsket tid i selskap med meg selv. Jeg har lært at det meste kan revurderes og det meste kan endres på, men det krever vilje, styrke og modighet. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Fordi jeg har en ekstrem livssituasjon ser jeg kanskje tydeligere enn andre hvor mange valg vi faktisk tar hver dag. Og at alle valgene vi tar får konsekvenser. Jeg ser at jeg har makten over egen tid, og tankene om den. Det har alle normalt-fungerende også, men jeg tror mange ikke er klar over dette.

Jeg blir litt oppgitt når jeg ser hvor mye tid normaltfungerende mennesker sløser bort på unødvendige gjøremål som de ikke engang liker å utføre, og samtidig klager de over hvor liten tid de har! Hvorfor gjør de ikke heller mer av det som gir glede? Jeg er overbevist om at mange gjør en haug med ting de tror de må, men det eneste som holder dem til oppgavene er en misforståelse om hva slags resultat man må nå.

Folk burde lære at enhver kropp har begrensninger og at lykken ikke skapes av glaserte overflater og trendy farger på veggen. Jeg er redd for at vi skaper ytterligere må-press dersom vi kjøper folk fri fra den opplevde tidsklemmen ved å innføre sekstimersdag. Heller det enn at vi frigjør tid. Problemet oppstår fordi vi skal presse mer innhold innenfor et gitt antall timer – ikke fordi timene er for få. Kanskje nettopp det er symptomatisk for samfunnet vårt: Vi fyller på med så mange gjøremål at vi slipper å forholde oss til det som ikke virker; det som skaper trøbbel for følelsene. Dermed vil enda mere tid skape enda mer distanse. Og for noen vil problemene øke på. Å være alene med seg selv kan være tøft.

Media forteller oss at vi kan ha alt, men sjelden hva det kan føre til dersom vi skal ha alt av alt bestandig. Det er først når det ender med langvarige sykemeldinger og diagnoser at vi får et glimt av alvoret, men det blir knapt nok nevnt fordi det ses på som en svakhet. Å endre livsstil og å ta et oppgjør med det livet en lever og de forventningene en har til seg selv, er nødvendig når folk er så nedslitt at de knapt nok kommer seg ut av senga. All denne utslittheten bunner ofte i høye og ufravikelige krav til seg selv.

Gjennom mine år med ME, som er noe annet enn depresjon og utbrenthet, har jeg lært meg mange teknikker som jeg ønsker at vanlige folk kan lære noe av.  Selv om ME bare har noen symptomer til felles med sykdommer som utbrenthet, depresjon eller muskel- og skjelettlidelser, har det til felles at man må se på livet med nye øyne, man må rett og slett gå gjennom hverdagens detaljer og finne nye måter å gjøre ting på og tette alle energilekkasjene. Slike endringer kan gjøre at den tilmålte mengden energi blir brukt til det som faktisk er nødvendig. Dette er et ansvar man må ta selv – ikke legge det over  på «samfunnet». Vi må tåle stillheten.

Selv om det opprører meg at folk sløser tid, har jeg fremdeles en stor porsjon selvinnsikt; antakelig ville jeg valgt inn masse unødvendige gjøremål selv, dersom jeg hadde hatt muligheten til det.  Det er så mye gøyere å gjøre masse enn å ikke gjøre noe! Kanskje like greit at jeg bare har energi til det mest nødvendige?

Livserfaringen varer dessverre kort.

~~~

Jeg har tidligere skrevet: Gledesslukkeren (om å være ikke-fungerende mor i desember) Usynlige mødre er mødre uten stæsj, Energispareråd til den som måtte trenge det, Likestilling i et sykt perspektiv

Bakgrunn for innlegget som ikke er lenket i teksten: Tidsklemme og deltidsfedre (Frøken Makeløs) og Når mor vet best (Frøken Makeløs), Ny kur for sykemeldte (VG-artikkel),Tidsklemma (Morten Besshø), Om tidsklemmer, likestilling og konsekvenser (Kaostroll)

Om du ikke vet hva ME er for noe kan du trykke på teksten i blått for å komme til et innlegg der jeg skriver om det.

27 thoughts on “Tidsklemmen er et luksusproblem!

  1. Du, nå begynner jeg snart å bli diagnoseforvirret! :-O
    Vi eier tiden vår selv, uten tvil.
    Det er vi som bestemmer hva tiden skal brukes til, hva en skal prioritere og hva som kan forsakes.
    Den oppdagelsen kom kastet på meg da jeg ble skadet og ikke hadde tid til noe annet enn meg selv, og mine. For meg ble sjokket størst da tiden etter at jeg ble mor i perioder ble tilbrakt mere på toalettet/badet enn ellers i huset. Tulleutsagn fra barndommen når eldre søsken brukte for lang tid på toalettet. «- Er du lenket til doen eller?», fikk forøvrig en ny mening. Det både føltes og opplevdes slik.
    Det verste var vel mangel på forståelse (av utenforstående) på at det var jeg som måtte disponere tiden til meg, mitt og mine.
    Uglesett ble jeg vel også, men jeg hadde ikke krefter til å bry meg om det.
    Jeg har tid nå og har lært å nyte tiden, og ikke føle skam over at jeg har tiden tilgjengelig.
    Den er der og det er til det beste for meg.

    Takk for nok ett innlegg som vekker opp tanker en selv har stuet for langt borte i ei krå.

    Lik

    1. «Diagnoseforvirret».. hehe.. Jeg tror det er flere likheter enn forskjeller mellom oss, diagnosen sier bare litt om hva som er problematisk.

      Tiden er nøytral, det er tankene våre og hvordan vi forholder oss til tiden som skaper forskjellen. Jeg har levd med dette i mange år og har fått et «nytt» liv, en for tidlig pensjonisttilværelse hvor tiden oppleves helt annerledes enn før. Merkelig nok føler jeg stor likhet både med dem som lever vanlige liv og med pensjonisters savn etter mening.

      Lik

  2. Du kommer med gode betraktninger her 🙂 Vi har egentlig ingen tidsklemme, men noen velger å prioritere en del aktiviteter eller setter seg mål som innvirker på de antall timer de har til rådighet for hvile eller annet av «plutselige » og FRIE aktiviteter. DET er ikke tidsklemme – det er selvvalgt prioritering for å nå EGNE mål. GOD helg til selveste deg 🙂

    Lik

    1. Noe av meningen med dette innlegget er bevisstgjøring, for dersom en er bevisst hvordan en bruker tiden blir det lettere å akseptere følgene av valget. Det er lettere å leve med bevisste valg enn at det «bare ble slik».

      Ønsker deg en god helg, Tanketrollet!

      Lik

  3. Et godt innlegg! Har også blitt veldig bevisst på hva jeg bruker tiden min på etter at jeg ble syk. Har blitt nødt til å prioritere og se på hva som er viktig for meg. Og så må jeg selvfølgelig ta valg innenfor de rammene jeg har. Tror kanskje denne bevisstheten er med på å gi meg et godt liv selv om 21,5 timer i døgnet tilbringes i senga 🙂 Og den dårlige samvittigheten er så og si borte!

    Lik

  4. Vet du når ordet «tidsklemmen» kom inn i dagligtalen? Det er jo et relativt nytt begrep. Folk hadde det også travelt noen tiår tilbake men da hadde vi kanskje ikke så mye ting som vi har i dag? Jo, samfunnet og den gode økonomien lærer oss at det er bra å fylle på med masse ting å gjøre. Hvis alle hadde samme økonomi som før vi fant olje hadde vi kanskje ikke snakket om «tidsklemmen»?

    Jeg hadde sikkert, som deg, fylt på med massevis av ting å gjøre hvis jeg ble frisk i morgen. For det første ville jeg hatt mye å ta igjen og så ville jeg nok bare ønsket å legge bak meg sykdomstilværelsen og leve så normalt som mulig. Trur eg! 🙂

    Lik

    1. Eller kanskje det er nettopp da det var en tidsklemme fordi vi ikke hadde alle hjelpemidlene vi har i dag? Før i tiden var det begrenset hvor mange områder vi skulle lykkes på, nå skal vi være overalt samtidig, og det sier seg selv at det ikke går i lengden – iallfall ikke uten følger.

      Som deg føler også jeg at jeg har hvilt nok og helst skulle tatt igjen for mye av det tapte dersom jeg hadde fått muligheten. Det er så mye å se og oppleve og jeg vil ha alt!

      Lik

  5. Tidsklemma er et moderne ord, tidligere sa man bare at man ikke hadde tid. Og så prioriterte man. Nå skal man rekke alt likevel. Du skriver om de høye krav og selvpålagte gjøremål. Om alle må gjøre og må ha… Mens man stresser videre, glemmer man helt å leve. Det som er rart er at vi trenger en vekker for å forstå, og den vekkeren er dessverre ofte sykdom og sorg. Da først settes livet i perspektiv, da først forstår vi alt som er verdt å hegne om i livet. I mitt liv fikk jeg en dag en fiende på slep, en som aldri lar meg være helt i fred. Men jeg lever,og jeg sanser alt rundt meg og i meg sterkere enn noen gang før….

    Lik

    1. Det har du helt rett i, AnneBritt!

      En krise stor nok til å verdsette livet mer kunne mange trenge..!
      Jeg håper at denne fienden din holder opp med det, slik at livet kan bli godt igjen.

      Lik

      1. Dessverre har fienden kommet for å bli. Som deg har jeg en kronisk sykdom. Men jeg har lært å leve med den, og tar dagene som de kommer. Og i det perspektivet har jeg tid til å gjøre det jeg ønsker og vil. Ting tar lengre tid enn før når alt ikke går automatisk lenger, og noen dager er vonde. Men jeg er en evig optimist som bruker dagen. Det er ikke dagen som bruker meg. Om meg kan du lese på bloggen min som heter kontraster. Den har navn etter min første bok.

        Lik

        1. Din første bok, det var interessant! Jeg titter innom deg.

          Når livet endrer seg drastisk gjelder det å finne seg selv på nytt. Jeg tror det ofte er sammenligningen med det livet en levde før som gjør det vanskelig å slå seg til ro med det en har fått istedenfor.

          Lik

          1. Når en møter hindringer på veien, må en velge en annen vei å gå. Det finnes alltid nye muligheter. Jeg begynte å skrive, da jeg måtte slutte å jobbe på grunn av sykdom. Det ble min nye vei. Livet har overraskelser på lur, vet du.

            Lik

  6. Tidsklemma oppstår vel helst når du ikke kan velge fritt og bestemme hvordan du skal disponere tiden og energien din. Enten du er frisk som en fole eller langvarig syk må du velge aktiviteter og prioritere. Selv om jeg er «uforskammet» frisk kan jeg ikke alltid si JA til alt. Det må være igjen tid til å gjøre ingenting, til å bare være til. Har ikke alltid vært så flink til å si nei, men jeg fikk et nytt perspektiv på det da folk jeg kjenner kom i tilsvarende situasjon som deg. Det får en til å tenke litt. Hvis jeg har for mye på plakaten, holder jeg kjeft om hvor stresset jeg er,- og prøver heller å se hva jeg kan stryke. Å komme i tidsklemma – få tidsnød, er oftest vår egen feil.
    For den som er syk derimot, får tidsnøden et annet perspektiv, hvor det mer enn noe annet før handler om beinhard prioritering.

    Lik

    1. Jeg er helt enig i at folk som ikke har patologiske energibegrensninger kan oppleve at tiden blir knapp, og da særlig til ønskede gjøremål, men jeg er opptatt av at man skal eie sin egen tid og ikke se på den som en fiende som skal bekjempes. Når man er bevisst hva man velger og likevel velger som man gjør, da tror jeg det er lettere å leve med valget. Jeg håper at mitt innlegg kan gi en liten vekker når det gjelder dette. Jeg skulle ønske at folk så hvor mye godt de har og bedre satte pris på det. Heller det enn å klage over at tiden ikke er enda mer romslig! Jeg håper også at innlegget/ene mine ikke fører til dårlig samvittighet og ingenting annet.

      Takk for svaret ditt!

      Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s