Leve med ME

Uten lyd og spor

Uten ord med bortgjemte tanker jobber hendene og føttene bytter plass.

Tallerkner fylles, tallerkner tømmes, tallerkner vaskes og settes på plass.

Klær sirkuleres, flyttes mellom skap og kropp og vask.

Tempoet er høyt for en som pleier å sitte stille – lenge. En ny hverdag er begynt.

Et skifte fra tanke til handling; fra det vante til det gjenoppdagede, gir utslag i tastetaushet og tanker i dvale.

Kanskje likevel blir munnen åpnet og lyd kommer ut.

Kanskje likevel skrives innlegg igjen.

Kanskje, om en stund.

19 thoughts on “Uten lyd og spor

    1. Takk for klemmen!
      Det er ikke noe godt når jeg har mye jeg vil si og delta i, men så forblir ordene inni meg og fjernes fra det bevisste jeg-et.

      Så jeg forsøker og forsøker å finne min vei, lære meg å stole på ordene og bruke dem riktig.

      Takk for din lille hilsen! Og jeg ønsker deg en god natt!

      Lik

  1. Noen ganger hjelper det å fortelle om hvordan ting er og så er det nok for å komme videre.
    Jeg prøver å legge bort det som hindrer meg i å skrive og det ser ut som om det har en viss effekt. Det kan likevel være lurt å få med seg hodet når en skriver. Jeg prøver mer og håper at denne gangen er det treningen som kan lokke fram flere setninger, svar og innlegg.

    Takk så mye for svar!
    Det er godt å vite at noen leser og kjenner seg igjen.

    Lik

  2. Skriveprosesser og andre kreative prosesser kan være sånn som dette. For egen del har jeg erfart at jeg bare skal vente til ordene kommer. Det er som det er en inkubasjonstid, i stillhet, før det løsner og kommer ut.
    Det er nok forskjellig dette, for folk.

    Lik

    1. Noen ganger handler det om det normale, som du beskriver, mens andre ganger har jeg «gjort» istedet for å «være». Når jeg gjør forsvinner evnen til å skrive eller formulere i ord og det er det som har vært problemet en stund. Heldigvis har jeg lært meg noen metoder som kan forsøkes og noen ganger gir det resultater i form av ord. Andre ganger gir det bare frustrasjon. Ser ut som om jeg kan skrive en del nå igjen – fordi jeg sitter stille og ikke handler.

      Lik

      1. Veldig interessant dette. For noen år siden ble jeg ganske fortvilet når jeg ble ordløs og nesten uttrykksløs. Nå har jeg lært meg å være og vente, og jeg tror i grunnen det er kroppen som trenger å få bare være. Inntil uttrykken igjen kommer. har tatt litt tid å akseptere dette, og fremdeles kjenner jeg på utålmodighet og at det krever mye å ville gjøre, men måtte være, og vare det.

        Kan føye til at jeg veileder folk som skriver akademisk, men allikevel på en kreativ måte, de skriver masteroppgavene sine. Det har gjort meg oppmerksom på at folk trenger ulike metoder, og må finne ut av det selv. Kan bare foreslå ting som de prøver ut.

        Et forslag jeg selv har fått og som jeg har brukt er å late som om datamaskinen er en samtalepartner. Da kan jeg klage over ordløshet, og gjenta meg selv i det uendelige. Jeg kan skjenne på meg selv, gråte over meg, i det hele tatt, hva som faller meg inn. Noen ganger ligner det skuespillmanus det som kommer utav det. Andre ganger er det bare surr.

        Lik

        1. Jeg har et eget dokument som bare heter «Bableprat» og der gjør jeg det du nevner til sist her. Det er som en propp som bare må ut før det egentlige kan skrives. Effektivt.

          For meg er det uheldig å ikke kunne uttrykke meg, føler meg fengslet da. Det er noe helt annet dersom jeg får byttet ut skrivingen med noe annet mer verdifullt, men til daglig er ikke dette noe jeg kan velge.

          Lik

          1. Uttrykk er helt nødvendig. For egen del tror jeg at uttrykkene er der, et eller annet sted, uansett. Nå det virker stille er det av og til kroppen som ordløst uttrykker seg, det er kroppens måte, noen ganger.
            Men det gjør alltid godt når ordene kommmer, når de strømmer ut, det er en stor lettelse –

            Lik

  3. Ordene kommer tilbake til deg, det vet jeg!! For som gamle ugle skriver så er de der et sted..
    Skjønner at det er frustrerende når det er en viktig kanal for deg ut og jeg skal ikke mane til en tålmodighet som kanskje ikke er der…
    Får heller si at jeg tenker på deg og ønsker at ordene snart er på plass igjen slik at vi igjen kan nyte godt av dine reflekterte og velskrevne betraktninger.

    Gode tanker fra
    Lene

    Lik

  4. Hm..fint og gjenkjennelig.
    Jeg synes du har gjort noe fint med behovet for en pause,eller mer kjefter..Kanskje begge deler?
    God søndag! Hvil deg til du får lyst/ork til å skrive igjen..jeg tror det blir fortere enn du tror 🙂

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s