Media, samfunn og meninger

Ulikt liv, samme verdi

Jeg har begynt å lese bloggen til Tinteguri, som egentlig heter Anita Krohn Traaseth og er toppsjef i Hewlett-Packard Norge. Hun blogger både om privatlivet, men mest av alt om jobben.

Anita er på en helt annen plass i livet enn jeg. Hun er blant de «vellykkede». Avstanden mellom oss er et par tastetrykk på nett, men avstanden i status kan knapt nok måles. Jeg burde kanskje skamme meg eller føle meg mindreverdig, men jeg gjør ikke det.

Det begynner å gå opp for meg at min verdi som menneske ikke måles i alt jeg ikke er, det måles ikke i hvor pengene mine kommer fra eller hvor mange venner og «venner» jeg har. Det måles heller ikke i mine venners status, som hus og lønn. Jeg vet ikke engang hva vennene mine tjener, det betyr ingenting.

Det som betyr noe er hvordan jeg har det, hvordan jeg tillegger livet mitt verdi. Det som betyr noe er at jeg vises respekt og dermed kan føle meg verdifull. Det som betyr noe er at jeg er tilstede i det livet jeg har fått og bruker de mulighetene som ligger der foran meg og fortsetter å lete etter flere.

Jeg leser bloggen til Tinteguri og tenker: Her kan jeg lære, jeg kan finne ressurser i meg selv og løfte meg videre oppover, slik at jeg blir enda mer klar den dagen muligheten gis meg av andre: den dagen alt jeg har tillært meg kan brukes i det andre vil kalle en jobb. En inntektsgivende jobb.

Jeg daler ikke lenger nedover i mitt personlige verdihieraki når jeg leser «vellykkede» menneskers fortellinger. Jeg inspireres av dem og henter ut akkurat det som appellerer mest, egenskaper jeg kan finne i meg selv.

Jeg leser og jeg tenker; at dersom ydmykheten blir borte, dersom budskapet skrapes ned til: Du kan hvis du vil, dersom du jobber hardt og er snill, ja dersom det budskapet dukker opp gjør også jeg det, for jeg vet at uansett hvor mye en jobber så er det kroppslige utgangspunktet ulikt – ikke fordi jeg ikke tar vare på kroppen eller har frynsete vilje og tro, men fordi jeg ikke har vært så heldig som hun har.

Forskjellen mellom oss mennesker er ikke alltid så stor som vi tror. Vi har lett for å se oss blinde på det ytre, men når alt kommer til alt; når man må skrelle inn til margen for å klare en eneste dag til –  og det varer lengre enn en trodde en skulle holde ut – ja, da skjønner en at det ytre bare er pynt og fjas. Innenfor er det mer som er likt enn ulikt.

**

Hvis du liker dette innlegget må du gjerne dele det med andre, jeg sier i så tilfelle takk!

24 kommentarer om “Ulikt liv, samme verdi

  1. Fint innlegg, men jeg føler ikke i samme grad at jeg har vært så uheldig som har fått ME. På en måte har det vært et privilegium å få lov til å leve så ærlig som man må med ME. Men jeg er jo enig i at det hadde vært fint å kunne få brukt sin erfaring etter hvert.

    Liker

  2. Takk for godt innlegg. Du tar opp tema som er viktig, og som jeg har tenkt mye på (Har skrevet, men ikke publisert.) Hva ligger egentlig i ordet vellykket? Og hvem kan definere hvem som er vellykket? Og i forhold til hva og hvem? Ikke alltid ting er slik det ser ut fra utsiden heller.
    Man kan være vellykket på noen områder, og ikke på andre.
    Hva det blir av oss, avhenger ofte av flaks og uflaks. Mye i livet kan man ikke styre selv.
    Når det gjelder reaksjoner på å lese om andres vellykkethet, avhenger det av hva vi selv legger i det vi leser. Og hva vi velger å lese om.
    Det er så lett å måle verdi ut fra hva man gjør, og ikke hvem man er. Selv om de fleste er enige om at det siste er det viktigste.
    Dette var litt av mine tanker rundt – og kanskje litt på siden av innlegget ditt 😉

    Liker

    1. Jeg tror det er forskjell på det hver enkelt oppfatter som å være vellykket hos seg selv og det som er status. Ytre sett er status og vellykkethet det samme, men sett innenfra sammenfaller de to ikke alltid. Materiell velstand og demonstrert vellykkethet i form av materialisme har alltid vært beundret og misunt, men når alt kommer til alt er det vel ikke disse ytre tingene som gir en følelse av å være vellykket (forstått som verdifull), men den indre opplevelsen. Jeg tror det er vanskelig å få kontakt med den for folk som lever et hektisk liv eller som aldri tar seg tid til dypere tanker og faktiske følelser.

      Jeg tror som deg at reaksjonen på andre fortellinger sier mye om hvor en selv er i sitt liv. Dersom en fremdeles er i sjokkfasen eller aksepteringsfasen av egen sykdom kan det være vanskelig å ta innover seg andres suksess og en ser den heller som en trussel mot seg selv og føler seg mislykket eller mindreverdig.

      Fine tanker du har, som gir meg mer å tenke videre på! Takk.

      Liker

  3. Fint innlegg!
    Jeg har tenkt noen ganger at jeg ikke er vellykket. Så kommer jeg på at det er jeg. Det jeg gjør i mitt liv skaper verdi for meg. Og dem som er like i nærheten av meg.
    Da er jeg vellykket i min målestokk. For det er bare min målestokk. Som gjelder for meg. Og min vellykkethet.
    Unnskyld..ble visst ivrig her..du har skrevet om noe som er viktig. Og engasjerende. 🙂

    Liker

    1. Hei Bente!

      Jeg liker ordene dine, så del gjerne flere med meg.
      Du har rett i at vi ikke burde sammenligne oss så mye med andre, men det er så mye lettere å si enn gjøre, synes jeg. Og så er det gjerne slik at vi trenger tilbakemeldinger og sammenligningsgrunnlag for å finne vår plass. Vi lever jo i samhandling med andre. Å ikke sammenligne i det hele tatt: Er det mulig? Eller ønskelig? Det gjør oss kanskje til en øde øy..

      Liker

      1. Jeg tror det er helt umulig å ikke sammenligne seg med andre..jeg tror problemet er at vi ofte gjør sammenligningen urettferdig og dårlig for oss selv..hvis jeg skal sammenligne meg med andre,må det være noen som ligner litt på meg. Jeg er kronisk syk. Jeg er ufør. Jeg har hund. Kjæresten min er rusmisbruker uten å bruke. Hvis jeg kan finne noen som ligner på dette,er det rettferdig å sammenligne meg med dem. Jeg kan ikke sammenligne meg med noen som er helt frisk. Som tjener godt.. Som har arvet et stort hus og en god del penger. ..du skjønner hva jeg mener?

        Liker

        1. En slags sammenligning er nødvendig for å finne vår plass her i verden, tenker jeg, men som du sier skal vi vare varsomme med hvem vi sammenligner oss med og ikke plukke ut dem som gjør at vi føler oss dårlige og uverdige.

          Jeg skjønner hva du mener. Og jeg tenker at det kan være lurt å se forbi status og forsøke å finne mennesket bak statusen: Hva leter de etter og hvorfor finner de det ikke i seg selv?

          Liker

  4. Oj for ein flott blogg du har!
    Takk for at du kom innom meg, så fann eg deg..
    Akkurat som eg føler eg har besøkt deg før
    Kloke ord!!
    Takk at du deler 🙂
    PS: du er også refleksjonsbloggar 😉

    Liker

    1. Hei!

      Så koselig at du tok turen innom!
      Refleksjonsblogg kan man gjerne kalle min blogg også, det er mye av det her. Kan være at du har vært innom tidligere, men om ikke så ønsker jeg deg velkommen!

      Liker

  5. Takk for gode ord og kommentarer titt og ofte! Dagene er opp og ned, men prøver fortvilt å tenke på andre ting 🙂 Jeg klarer ikke måle meg opp mot andre lenger, jeg har bare fokus på meg og mine mål. Ellers tror jeg faktisk at jeg kunne blitt deprimert med tanke på alt jeg ikke får gjort og ikke klarer. Men hvis man kan sammenligne seg med noen og får noe positivt ut av det, hvis det gir deg en «drive» , da er det jo bare bra!

    Liker

    1. Jeg er glad for at vi har bloggkontakt! Det er ikke så mange jeg har kontakt med, så dem som skriver relativt ofte blir det ekstra hyggelig å skrive med eller besøke!

      Å ha fokus på seg og sine mål er en lur måte å beskytte seg selv på, En føler seg ikke så høy i hatten av å knapt nok klare å lage seg et måltid når andre sutrer over at de ikke får trent en uke og ellers har full jobb, sosialt liv og i det hele tatt klarer mer på en dag enn vi klarer på en måned tilsammen. Da kan det være lurt å snevre inn fokus, og hvem en lar seg påvirke av, til en klarer å være fornøyd med det en tross alt klarer.

      Liker

  6. Jeg tror ingen er vellykket hele tiden, også tinteguri er åpen på det. Tryggheten på innsida er også ujevnt fordelt, og sammenfaller ikke altid med kroppens fysiske tilstand. Jeg tror vi alle har nytte av å se på hverandre med en blanding av ydmykhet og oppriktig interesse. De fleste av oss er mer sammensatt enn det kan synes ved første øyekast, både når det gjelder ressurser og utfordringer.

    Liker

    1. Tinteguri er en typisk vellykket kvinne – sett med samfunnets øyne, i et kulturelt perspektiv. Det jeg er opptatt av er hvor jeg setter meg selv i forhold til henne: Føler jeg behov for å dra henne ned (= føler jeg mindreverdighetskomplekse?) eller klarer jeg å se henne som et menneske, akkurat som jeg er (vi er likeverdige)? Selv om det her er snakk om blogg handler det om det samme som når en møter nye mennesker: Hvem er jeg og hvor stiller jeg meg selv?

      Innenfor all prestisje, nyoppussede hus og andre ytre faktorer er vi alle ganske like: Vi trenger bekreftelser på den vi er/ønsker å være. For meg som har måtte si farvel til yrkesidentiteten har den innsikten kommet tidlig. En ting er å vite at alle er like mye verd, en annen ting er å føle og oppleve det. Det er ikke lett når en lever i en hektisk hverdag og store deler av identiteten er knyttet til yrkesliv og andre roller. Materielle verdier er for mange et vindu utad, måten å vise vellykkethet på.

      Jeg tror nok mange gjør det til et livsprosjekt å bli/være vellykket, og ikke innser at de har vært det hele tiden i seg selv, før altfor mange år er passert.

      Liker

      1. Følger deg absolutt i det du skriver her. Jeg tror en av de viktigste øvelsene er å øve seg på ikke å sammenligne så mye, rett og slett fordi vi ikke har oversikt over aller kriteriene det i så fall skal måles på. Det som kan se ut som rått parti fra ett ståsted, kan være likeverdighet fra et annet. Jeg ønsker å gjøre det til et livsprosjekt å bli en bedre versjon av meg selv, ikke sammenlighet med andre, men meg selv, rett og slett fordi jeg ønsker å være i læring og ikke stagnere.Og det er mange læringsarenaer å velge mellom, jobb er bare en av dem. Og så er det som du påpeker, et valg om vi skal la oss tappe eller inspirere av de som er flinkere enn oss på de synlige områdene..

        Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s