Når ting blir kaotisk, når alt klusser seg til og fokuseringspunktene tåkelegges og fjernes fra bevisstheten – da er det medisin som må til.
Medisin som ikke fås på resept; medisin som ikke kan kjøpes eller hentes på det nærmeste apotek, men som finnes et sted der inne i hodet; et sted blant busker og kratt i en lysning og et glimt av løsning.
Det er når kontrollen trues og noe er i ferd med å briste at tastaturet finnes frem igjen. Eller penn og papir om klokken sier natt.
En tilgjengelig løsning og et nyttig redskap for beroligende effekt, for å blåse bort noe av tåka og for selv å tre tydeligere fram. Et nyttig redskap for å sortere og finne seg selv, for å ikke bli borte i kaoset som vrimler omkring, som i virkeligheten er skapet av meg selv.
Et tastatur, en forbindelse til noen, en samtale uten å åpne munnen, en ønsket tankelekkasje – så enkelt og virkningsfullt. Helende.
Jeg er lutter øre, Anne-Helene!
LikerLiker
Det er jeg glad for!
LikerLiker
Det er så fint at du finner noe som funker! Det er godt å ha en liten nødutgang.
Har glemt å si at jeg syns oppussingen her inne har gjort seg – sommerlig og optimistisk 🙂
LikerLiker
Hei Trude!
Uten å kunne uttrykke meg slukner jeg.
Er glad du likte oppussingen, bloggens ytre er personlig nå. Endelig ville teknikeren min jobbe igjen. 😉
LikerLiker