Media, samfunn og meninger

Heller synlig syk?

Du skal ikke bry deg med andres saker, men bry deg om personene.

Du skal ikke tro det verste om folk, men undersøke om det du tror har rot i virkeligheten eller om det bare finnes i ditt eget hode. Når magefølelsen sender signaler til hodet, skal du ikke la hodet rasjonalisere bort uroen, men først sjekke om uroen egentlig er sult. Når det er avklart skal du heller ikke la hodet finne forklaringer som bortforklarer det den lille stemmen forsøkte fortelle deg. Det kan være magefølelsen må sette deg igang og gjøre noe med det du opplever at ikke stemmer, at du må kontakte noen som vet mer enn deg selv. Det kan være at mangefølelsen er nærmest sannheten. Den du ikke vil vite.

Lise Flakstad har sykdommen Parkinsons sykdom, en sykdom som gir fysiske utfall som i noen tilfeller kan forveksles med oppførselen til en ruset person. Mange som har såkalte usynlige sykdommer hevder at de skulle ønske sykdommen deres var synlig, og tror at det ville vært løsningen som kunne gitt dem aksept for manglende deltakelse i arbeidslivet. Lite vet de om følgene av synlige sykdommer og all stigmatiseringen som følger. Usynlige sykdommer har den fordelen at det går an å fremstå som alle andre og i større grad bli behandlet som den en er. Ønsket om å være synlig syk tror jeg mest er et ønske om å bli akseptert og ikke bli tvilt på. Det er uttrykk for et behov for å slippe å forklare og overbevise andre om det som er. Jeg tror ingen virkelig vil SE syk ut.

Historien til Lise Flakstad, som ble anmeldt til politiet av personalet i en butikk hun handlet i, er et eksempel på hvor raskt folk dømmer etter det ytre. I dette tilfellet ble hun ikke engang spurt om hun trengte hjelp, noe som kunne gitt butikkpersonalet den informasjonen de trengte for å gjøre det rette for henne. Butikkpersonellet var bekymret for om hun ville klare å kjøre bil. En reell bekymring når en person til forveksling ser ruset ut. Poenget var kanskje heller ikke om hun var ruset eller ikke, men om hun var i stand til å kjøre bilen trygt hjem.

Skal vi holde tilbake bekymringer og bedøve den indre stemmen som gir oss hint? Eller skal vi melde vår bekymring, risikere å ta feil, men også å redde liv? Er det ikke slik at dersom sykdommen er så merkbar for andre at det vekker bekymring, så er det viktigere å gjøre noe enn å forholde seg passiv?

Selv om bekymringen gjelder oss selv.

***

Denne bloggposten er repulisert fra Lammelårtanker og noen setninger er lagt til eller endret litt.

13 kommentarer om “Heller synlig syk?

  1. Hei…

    Synes det var mye i dette sitatet:
    «Ønsket om å være synlig syk tror jeg mest er et ønske om å bli akseptert og ikke bli tvilt på. Det er uttrykk for et behov for å slippe å forklare og overbevise andre om det som er. Jeg tror ingen virkelig vil SE syk ut.»

    det stemmer nok egentlig ganske så godt overens med det egentlige…

    😉

    Liker

  2. Hei! Lurte på noe jeg, har du hørt om sørlandets rehabiliseringssenter? Jeg skal til Legen til mandagen og «diskutere» om det er et tilbud som passer min helsesituasjon rundt CFS… Har du hørt andres erfaring?

    Liker

      1. Takk for tips! Mange av mine spørsmål ble besvart og jeg føler meg trygg på at det kan være til «hjelp» for meg, og hadde vært veldig godt med en avveksling fra det vanlige hverdagen. Likte spesielt at de er så flinke til å tilpasse kosten 🙂 Det ga stor trygghet for min del 🙂

        Ønsker deg lykke til 🙂

        Liker

  3. En tankevekker dette innlegget. Det er jo så lett å si at man ønsker å se syk ut. Men da handler det jo, som du sier, ikke om at vi faktisk VIL se syk ut. Det handler om at vi ønsker forståelse, aksept og da ikke minst hjelp når vi trenger det,

    Jeg har sittet i rullestol et par ganger og da blir jeg behandlet helt annerledes enn til vanlig. Jeg får mye mer hjelp, men jeg får også alle disse «hva er det med henne» blikkene.Så selv om jeg synes det er greit å være synlig syk innimellom og egentlig ikke bryr meg så mye om hva andre tenker, så synes jeg det er greit å bare kunne forsvinne i mengden også.

    Liker

  4. Reell aksept oppnåes ikke med en synlig funksjonshindring. Jeg er ikke ute etter sympati eller hjelp heller. Ingen mener vondt med disse tankene men jeg vil dem til livs. Jeg er ikke syk og trenger ikke sympati fordi det feiler meg noe. Empati som profesjonene bruker er bare et penere ord. Selvhjulpen burde jeg også være. Der er bøygen for mange. Ingen burde sitte med luen i hånden – cap’en i handicapped – og godta å ikke få hjelp til å hjelpe seg selv. Når ingen legger spesielt merke til meg når jeg er ute blir jeg fornøyd. Ok, damene kan få lov å snu seg etter meg, hehe…

    Liker

    1. Jeg tror på ingen måte at det ville vært lettere å være meg om jeg hadde hatt en synlig sykdom, jeg tror det kan være mer belastende enn å ha en skjult sykdom. Folk dømmer etter hva de ser og hva de forstår. Jeg tenker at det er viktigere å omgi seg med mennesker som vil en vel og som er romslige nok til å forholde seg til det som befinner seg under den glatte overflaten.

      Det er ikke synlige sykdommer folk «ønsker» seg, men aksept for den de er og hjelp til (som du sier så bra:) å hjelpe seg selv.

      Det er så altfor mange som ser det ytre og lar det bli med det. De går glipp av mye.

      Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s