Kognitive problemer

Idèer med støv på

Inni mitt hodet ligger idèene hulter til bulter, som om noen har slengt dem fra seg i farten på vei til noe mer spennende.

Det er halvferdige tanker, avbrutte tankerekker, ferdige følelser som bare venter på klarsignal til å parre seg med bokstaver og fødes ut. Ufrivillig tankeløs. Uvisst hvor lenge.

I bloggens kladd ligger utkast som er blitt liggende, jeg vet ikke hvor lenge. Evnen til vurdering av tekstenes innhold og indre logikk er fraværende så de blir værende.

Jeg kan skrive noe nytt, tenker jeg, og kjenner at fingrene er klare for oppdrag, men når forbindelsen til kreativiteten og språkfølelsen er ødelagt, blir det gode forbyttet med en innbitt standhaftighet som bare fører til mer utmattelse og lite produkt.

Dersom viljen (den jeg oppfatter som meg) kunne bestemt ville tekstmengden vært betydelig større. Det er så mye jeg vil si og delta i. Blir misunnelig på dem som klarer det jeg også vil.

Alt til sin tid, sier noen. Ikke stress, sier andre, men jeg stresser ikke og jeg vil ikke vente. Jeg vil skrive mye hver dag, vise at jeg kan noe, at jeg mener noe og tenker noe. Jeg gjør det hele tiden, det tar bare tid og lite kommer ut. Og kanskje bruker hver tanke mye lengre tid enn tankene i andres hoder, men de er der på sitt vis.

Å ikke kunne uttrykke seg er å bli stilt på utsiden av et fellesskap. Noen ord til en annen, et svar, er deltakelse. Å ikke klare det aller minste krever sitt av mestringsevnen. Det krever en god del av evnen til å utsette, til å være tålmodig og vite at man ikke er aleine selv om det kjennes slik. Det utfordrer den lille stemmen som sier at du ikke finnes dersom du ikke synes. At du ikke er forlatt selv om du forlater. Det krever en god del trygghet for at verden ikke skal lukke seg rundt deg og svelge hardt, men langsomt.

6 kommentarer om “Idèer med støv på

  1. «Å ikke kunne uttrykke seg er å bli stilt på utsiden av et fellesskap.»
    Kjenner mye på den jeg også. Jo dårligere jeg blir og jo mer utmattet jeg er mentalt, jo mer stokker alt seg og hjernen kræsjer ved det minste forsøk på å fullføre en tankerekke. Ikke bare mister jeg det lille fellesskapet jeg tidligere klarte å opprettholde på nett, men verre er at jeg føler også jeg mister meg selv når ordene blir borte…

    Håper virkelig du får litt nye krefter snart, det er bare grusomt når de tidene er her…

    Liker

    1. Ordene er forbindelsen til verden, så det er ikke rart. Det er gjennom ordene vi møtes.

      Denne gangen har det tatt lang tid; først noen uker der jeg gled lenger og lenger bort og så noen uker der jeg har forsøkt å komme meg tilbake igjen. Fremdeles tror jeg det er over, at ting stabiliserer seg slik at jeg kan bruke ordene forståelig for både meg selv og andre. Kanskje har jeg rett, eller kanskje trenger jeg enda lengre tid.

      Savner en skikkelig bloggrunde!

      Liker

  2. Du har mange finer perler i tekstene. Av og til tenker jeg at jeg skal skrive de ned og samle på de men så glemmer jeg det like fort.

    Med ønsker om stigende energimengder og bedre kognitiv funksjon!

    Liker

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s