Livet som det er

Englene smelter

Mens englene smelter blir tiden kortere, smyger seg nærmere tiden der lyset kommer utenfra og inn.

Jeg speiler meg i vinduene, vet ikke om noen ser meg, men jeg ser meg selv som en skikkelse uten hode med en kropp lignende en skygge av liv.

Englene varmer og viser meg lysets godhet, en påminnelse om henne som tenkte på meg midt i en travel tid med tau som trakk i alle retninger.

Gaven som trakk forbindelser mellom oss, som forsterket et fellesskap eller fellestrekk, som trakk meg nærmere noe påbegynt og oppstartet.

Englene smelter, men tankene minnes at noen var der og enda er der.

10 thoughts on “Englene smelter

  1. Ååå ble litt rørt jeg Anne-Helene, det var et nydelig blogginnlegg, poetisk og vakkert. Du tenkte på meg i fjor og som jeg skrev til deg, så varmet det utrolig da jeg hadde en veldig dårlig periode akkurat da. Det er godt å føle at en er i noens tanker og at de tankene er gode tanker. Det er til stor hjelp når det er tunge dager og håpet om bedre tider kanskje ikke er på sitt sterkeste.
    Sender deg gode og varme tanker atter en gang 🙂

    Lik

    1. Lene

      Det var godt å kunne sende deg den lille gaven forrige jul, godt å kunne gi og på den måten trekke fokuset bort fra seg selv. Og så liker jeg å gjøre det som ikke forventes. Det samme gjorde du for meg, det varmer! Takk, Lene! Jeg er glad for å kjenne deg.

      Lik

  2. Hei, leste denne teksten din i går, ville gjerne kommentere, men ble såpass berørt at jeg måtte sove på det.
    Det finnes mange slags engler, tenker jeg, i alle mulige betydninger, for forskjellige mennesker. Kanskje ser vi dem ikke alltid like tydelig? Noen kommer, og noen går. Og de lever i minnet, som du skriver. Jeg tenker at jeg kan gjenskape mitt livs engler der, som jeg av og til gjør, og noen ganger skriver jeg dikt om dem også.
    Ha en lys og varm dag, med engleskinn.

    Lik

    1. gamle ugle

      Å høre at det jeg skriver får en annen og ny betydning når andre leser er stort for meg. Det er bare en drøm.

      Jeg tror at vi gir de høyrøstede altfor mye oppmerksomhet mens det kanskje er de små som har de beste innspillene. Ting er ikke alltid som man tror de er, den vi tror bryr seg gjør ikke alltid det. Hvis vi ble flinkere til å lytte ville kanskje øynene også se bedre?

      Lik

  3. Hei Anne-Helene, er det ikke det som er selve livet? 🙂 Fullt med overraskelser… tøffe tak.. En lærer lærte meg et «nytt» ordtak for litt siden: «På deg selv kjenner du ingen andre». Dette skal jeg ta med meg videre, for jeg har fortsatt mye å lære. Fortsatt god bedring! PS. Ta deg gjerne en tur innom bloggen min, da jeg har skrevet littegrann i det siste. Skulle du noen gang ha lyst til å legge meg til i listen din, så send meg en e-post da 🙂 Vi snakkes! God bedring, og «klem»!

    Lik

    1. Laila
      På seg selv kjenner man bare seg selv, synes jeg er en god variant av uttrykket. Det viser til at det man ser i andre er speilbilder av en selv.

      Tips ang lenking til blogg: Når du kommenterer en blogg er det lurt å legge igjen bloggadressen din i skjemaet du fyller ut når du kommenterer, det gjør at navnet ditt blir til en aktiv link. De nysgjerrige vil da trykke på navet ditt (eller bloggens navn hvis du heller bruker det) og komme rett til bloggen din. På den måte kan du få flere lesere og nye kontakter.

      Takk for hilsen!

      Lik

      1. Så flott variant av uttrykket Ann-Helene! Ja, glemte visst det med link til bloggadresse. Men usikker på hvor mye jeg vil skrive en stund framover, kanskje lite.. Vet ikke helt akkurat nå. Ønsker deg en fin dag!!!

        Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s