Leve med ME

Ventedagen

Hele dagen har jeg ventet på at ting skal forandre seg, stabilisere seg, åpne seg. Hele dagen har passert mens jeg ventet, timene ble kapslet inne i tjukke lag av trøtthet og tykk isolasjon mellom hjerne og kropp.

Alt som har skjedd har jeg ikke deltatt i, ikke engang observert.

En paralell verden, isolert verden, langt borte fra alt som har skjedd en meter unna meg. Som å betrakte noe gjennom tjukke lag med plast, blir verden uklar og vanskelig å forstå.

Ganske ubrukelig og nesten uten mimikk, er jeg mer som en figur å regne framfor et menneske.

4 thoughts on “Ventedagen

  1. Jeg leser innlegget ditt og tenker : ‘Det blir snart bedre’ . Jeg hadde det ofte slik tidligere, men ikke så mye nå lenger. Livet går opp og ned, og har man vært nede en stund så går det oppover igjen… bedring skjer også for ME-pasienter.
    Støtteklem fra meg!

    Lik

Hva tenker du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s